AV ÅGOT VALLE OG AUDUN LYSBAKKEN, STORTINGSKANDIDATER, HORDALAND SV

Da Terje Søviknes ble nominert til førsteplass på Hordaland Fremskrittspartis liste sist lørdag benyttet han anledningen til å forsikre den splittede møtelyden om at partiet i hvert fall skulle stå samlet i kampen mot «falske» asylsøkere. Dagen etter at Benjamin Hermansen ble stukket i hjel av rasister kan en vel knapt tenke seg noe mer smakløst enn å angripe utlendinger i en tale som ble kringkastet land og strand rundt. Kanskje er det lov å håpe at dette bare var et uttrykk for taktløshet fra Søviknes, kanskje han ikke hadde lest avisene? Dessverre var det neppe slik. Motstand mot det flerkulturelle samfunnet har vært en fanesak for Frp i mange år, og selv om rasismen er på retur i Norge finnes det nok av tvilsomme holdninger et grumsete parti som Frp kan hente styrke fra. Fremskrittspartiet har tjent på det, de har fått mye oppmerksomhet og til tider stor oppslutning. Men er det de eneste konsekvensene? Eller kan det tenkes at det er en sammenheng mellom nazi-terroren vi har sett det siste året, også i Bergen, og Fremskrittspartiets konsekvente forsøk på å stemple utlendinger som et problem?

Vi er ikke et sekund i tvil om at Terje Søviknes og andre i Frp tar avstand fra drap og vold som politisk metode. Likevel bør de erkjenne sitt ansvar for det hatet enkelte i vårt samfunn føler mot alle som ikke har samme kulturelle bakgrunn som flertallet av oss. Det er ingenting naturlig ved et slikt hat. Det oppstår fordi en del mennesker søker forklaringer på problemer de møter i hverdagen sin og ikke finner annet enn forkvaklede svar. Som for eksempel at utlendinger har skylden for kriminalitet eller dårlig velferdstilbud i Norge. Dette er tanker som Fremskrittspartiet har vært de fremste eksponentene for.

I en årrekke har Hagens parti samvittighetsløst dundret løs på minoritetene og mistenkeliggjort flyktninger, innvandrere og asylsøkere for bare å komme hit til landet for å snylte på nordmenn. De har alle vært stemplet som skyldige lenge før de fikk anledning til å bevise det motsatte. Det er en klar sammenheng mellom et stort partis legitimering av motstand mot etniske minoriteter og en håndfull ekstremisters beslutning om å ty til vold mot de samme menneskene. Om ikke Frp hadde gjort fremmedfrykten til en akseptert politisk strømning i samfunnet vårt hadde langt færre vært påvirkelige av nazistenes budskap.

Heldigvis er det ingen grunn til å tro at folk flest, heller ikke Frp-velgere flest, støtter opp om denne typen ideer. Det gir et stort rom for å mobilisere mot dem.

Derfor har Fremskrittspartiet et stort ansvar i disse dager. De kan velge å fortsette å bidra til hatet og dermed ikke bidra til kampen mot nazistisk vold. Eller de kan velge å tone ned sitt fokus på flyktningpolitikken for å bidra til et politisk klima som gjør det mulig å rykke nazismen opp med roten. Dessverre tyder talen til Søviknes på at han allerede har valgt det første. For oss andre betyr det at vår vilje til å kjempe mot nazismen må kombineres med vilje til å gjøre alt vi kan for å slå Fremskrittspartiets fremgang tilbake.