Av miljøvernminister Børge Brende

Økt mobilitet har ført til at arter spres til områder der de ikke hører naturlig hjemme. I ytterste konsekvens kan dette føre til at de spesialiseringene artene har utviklet for å overleve sykdommer og naturkatastrofer kan gå tapt. FN-konvensjonen om biologisk mangfold, som Norge og 186 andre land har undertegnet, forplikter oss så langt det er mulig og hensiktsmessig å hindre innføring av fremmede arter, og til å kontrollere eller utrydde arter som truer økosystemer, leveområder eller andre arter.

Vi har mange eksempler på nye arter som nå gjør skade her i Norge. Lakseparasitten Gyrodactylus salaris kom til landet som blindpassasjer ved import av laksesmolt og regnbueørret fra Sverige til oppdrett i 1975. Hittil har denne parasitten kostet det norske samfunnet mellom 3 og 4 milliarder kroner. Også algen Chattonella cf. verruculosa, som kom hit via utslipp av ballastvann fra skip, førte i 2001 til at nær 1.000 tonn oppdrettsfisk til en verdi av 25 millioner kroner døde. Ørekyte, iberiaskogsneglen og amerikansk hummer er andre arter som gjør skade.

Det er viktig å ha en bevisst og offensiv politikk for å hindre skadelig spredning av fremmede arter. Det regjeringsoppnevnte Biomangfoldlovutvalget skal 1. juni 2004 legge frem forslag til bedre regler for håndtering av fremmede arter. I mellomtiden vil forslag til forskrift om import av landlevende, virvelløse dyr gå ut på høring. Den skal forebygge at innførsel av fremmede arter medfører helseskade eller miljøforstyrrelse.

Norge er pådriver for å få til et dekkende internasjonalt regelverk for ballastvann under FNs skipsfartorganisasjoner IMO. Vedtaket av en internasjonal ballastvannkonvensjon forventes tidlig i 2004. Vi følger også opp vårt initiativ til samarbeid mellom Nordsjølandene og de nordiske land om snarlig koordinerte tiltak overfor ballastvann i påvente av at det internasjonale regelverket skal tre i kraft. Forslag til forskrift om kontroll med ballastvann sendes på høring høsten 2003.

Også grensekontrollen med fremmede arter forbedres og det er etablert en mottaksordning for dyr som forsøkes ulovlig innført til landet. Vi må øke kunnskapene om miljøfremmede arter hvis vi skal kunne forutse effekten av skadelige introduksjoner. Vi trenger pålitelig informasjon om innførselsveier, effekter på biologisk mangfold og en mer fullstendig oversikt over økonomiske skader av fremmede arter. Vi vet likevel nok nå til å ta situasjonen alvorlig og samordne innsatsen for å møte utfordringene.