Av Odd E. Rambøl

Hva er fakta? Fremskrittspartiet støttet Høyre-regjeringens statsbudsjett. Et budsjett som alle kunne se ville føre til krise i kommunene. I disse dager blir dette tydelig for alle, 4000 nyutdannede lærer får ikke jobb i skolen fordi kommunene mangler penger. (Hvem var det som sa de skulle satse på skolen ... var det et av regjeringspartiene?)

Når man vedtar statsbudsjett i desember, må man ha dekning for utgiftene, det krever Stortingets budsjettreglement. Men når man kommer til revidert budsjett, når man ajourfører budsjettet før sommerferien, har man ikke de samme strenge formelle krav om inndekning. Da er det Frp boltrer seg, uten respekt for budsjettbalanse og økonomiske virkninger. De hopper opp på bordet og strør penger rundt seg som en full nordmann på grisefest i Spania. Og partier som ikke vil være med på Frps «hei hvor det går-utspill», de bør ifølge Hagen skamme seg osv. osv.

Først er Frp med på å rasere kommuneøkonomien gjennom statsbudsjettet. Et halvt år senere forsøker de så å fremstå som kommunenes reddende «engel», ved å forslå tilleggsbevilgninger, tilleggsbevilgninger som ville sprenge rammene for det statsbudsjettet de støttet noen måneder tidligere.

At det ville bli krise i kommunene visste man da statsbudsjettet ble vedtatt i desember. Det statsbudsjettet ble vedtatt med Frps stemmer. Frp skal ikke få løpe fra det ansvaret, ved å vifte med milliardforslag i revidert budsjett; forslag som bryter radikalt med budsjettrammen de selv har vært med på å vedta.

Direkte patetisk blir Hagen når han setter tilleggsbevilgningene knyttet til asylsøkere og flyktninger opp mot forslaget om å bevilge mer til kommunene. Norge har som nasjon forpliktet seg til å behandle flyktninger og asylsøkere i henhold til internasjonal rett. Dette må regjeringen ha penger til. Men i tillegg skal jo disse tilleggsbevilgningene gå til å redusere behandlingstiden, slik at folk ikke blir sittende i mange år i asylmottak før det blir tatt en avgjørelse. Jeg trodde faktisk at også Carl I. Hagen støttet en slik politikk.

Men slike fakta kan ikke Hagen legge frem, for da mistet han et demagogisk poeng, og i en valgkamp er det viktigere enn fakta — for Carl I. Hagen.