Det verdens fredsprisvinnere ikke greide har Vest-Europas EU-land greid i over 50 år. EU er tidenes største og mest vellykkede fredsprosjekt, og fortjener en plass i rekken av verdige fredsprisvinnere.

Etter annen verdenskrig lå Europa i ruiner, og håpet om et samlet og fredfylt Europa syntes uoppnåelig. Ut av asken av Europas en gang stormakter steg en kime til samarbeid på tvers av landegrenser, det tysk-franske kull— og stålsamarbeidet, som senere har utviklet seg til det vi i dag kjenner som EU. Med Adam Smiths ord: «Hvis ikke varer krysser grensene, vil soldater gjøre det,» begynte man sakte, men sikkert, å bygge relasjoner mellom de europeiske statene og knytte dem nærmere sammen gjennom handel og samarbeid.

Senere har andre kommet til, og i dag har 15 europeiske land sluttet seg til dette fredsprosjektet. Men det stopper ikke der, 10 land står klare til å slutte seg til tanken om et varig samarbeid som knytter sammen nasjonalstater gjennom handel og økonomisk fremgang, og mennesker og kulturer gjennom utviskning av landegrenser.

Den europeiske union har vist at det er mulig å overvinne forskjeller mellom land, mennesker og kulturer, og andre følger nå den samme enkle oppskrift for fred og fremgang for alle. I Afrika samler afrikanske statsledere seg i et felles forsøk på å demme opp mot fattigdom, aids og sult gjennom dannelsen av en Afrikansk union med felles afrikansk valuta, parlament, domstol og sentralbank. Også i Syd- Amerika ser vi at den europeiske fredsoppskriften følges i samarbeidet MERCOSUR, en sammenslutning mellom de latinamerikanske landene.

I år skal pris nummer 110 deles ut, og foreslåtte kandidater har det aldri vært flere av. Mange av kandidatene er spilt inn som følge av deres kamp mot internasjonal terrorisme. Følgelig vil også dette være sentralt når Nobelkomitéen tar sin avgjørelse. Likevel er det viktig at en enkelthendelse i nyere tid overskygger den langsiktige fredsbyggingen som EU tross alt har stått for, og vurdere alle kandidater likeverdig. Det er viktig at den «beste» fredsforkjemperen æres, og undertegnede håper dermed at norsk EU-skepsis ikke er til hinder for at EU blir fredsprisvinner 2002.

Av Harald Victor Hove, Bergens Unge Høyre