Av Tor Sundby, RV

Jo da, den leksen husker jeg så godt fra min egen tid på barneskolen. Palestina var landet som fløt av melk og honning, og som var folketomt før de jødiske kolonistene begynte å spre seg i dette lille palestinske området rundt 1900-tallet. For jødene var det lovlig å slåss for å oppnå jord; araberne hadde ikke lov til å kjempe for å beholde sin jord.

Når Høsteland med full bibelsk forvirring hevder at det aldri har eksistert noen palestinere eller et okkupert Palestina, får det meg til å minnes en engelskmann som i fult alvor hevder at det aldri har funnet sted noe jødeforfølgelse eller gasskamre under Hitlers terrorvelde! For meg er begge påstander like fordummende, og et uttrykk for en skremmende fanatisme.

Er det ikke på tide at W. Høsteland, i stedet for å reise med pakketurer i trygge områder i Israel eller å fordype seg for mye i eldgamle bibelske skrifter, reiser til de okkuperte områdene på Vestbredden og i Gaza og ser med egne øyne hvordan den israelske okkupasjonsmakten oppfører seg overfor de innfødte som vitterlig har sine røtter langt tilbake til bibelsk tid.

Nå vil sikkert Høsteland benekte mine historiske kilder om det palestinske folks eksistens og lidelser som vranglære og tull, så videre debatt med ham om dette blir meningsløst.

La meg da heller stille spørsmålet om vi kan håpe på fred mellom israelerne og palestinerne?

Jeg stiller meg tvilende, og det største problemet ligger nok i at den sionistiske staten Israel bygger på at en jødisk stat er noe overjordisk og religiøst, og at alle verdens jøder skal kunne bosette seg i Israel. Slik jeg tolker det må dette bety at Israel vanskelig kan godta å måtte eksistere innenfor grensene som FN trakk opp i 1948. Den sionistiske staten Israel vil i så fall måtte eksistere som en normal stat, og ikke en stat gitt av en Gud i Det gamle testamente. Da vil nok Israel bli mindre attraktiv for jøder som bor i andre deler av verden. Israel som en «normal» stat, vil da miste mye av den støtte den har i dag som en overordnet stat i religiøs forstand. Da vil nok også mye av Europas dårlige samvittighet etter den annen verdenskrigs jødeforfølgelse reduseres.

Det som bekymrer meg mest er at den israelske og palestinske ungdommen vokser opp som soldater og selvmordsbombere, og langt fra den fredelige tilværelsen vår ungdom opplever.

De palestinske selvmordsbombere dreper fordi de ikke ser en fremtid i et okkupert land hvor okkupasjonsmakten Israel systematisk undertrykker og fratar dem enhver menneskerett som vi i Norge finner helt naturlig.

De israelske soldater er også ungdom som vokser opp blant generaler og religiøse fanatikere som forteller dem at alle som er mot staten Israel er terrorister og dermed potensielle drapsmål.

Hvordan kan en så håpe på fred mellom ungdom som snakker med hverandre ved å sprenge hverandre i luften i stedet for å snakke sammen og vise hverandre likeverdig respekt — mot en trygg fremtid for jøder som andre religiøse?

Men å håpe på fred er gratis!