Det dreide seg om en ny lov som åpnet for fri konkurranse i markedet for Long distance Calls . Men lovmakerne hadde oversett at loven var blitt gjort rettskraftig uten å være brukelig slik den var utformet.

Nå har de samme myndighetene slått til igjen, denne gangen mot norske redere pga. prissamarbeid. Ja, og hva så? For at loven skal fungere bør det kunne sannsynliggjøres, for ikke å si bevises, at samarbeidet har påført befrakterne skade i form av utilbørlig høye fortjenester til rederne. Var de opprinnelige ratene (for) lave, ville befrakterne i så fall kunne føle seg trygge på at de fortsatt ville bli betjent? Eller for å si det på en annen måte; hva er verst for en industrivirksomhet — høyere fraktrater eller manglende tilgang på skipsrom? Det kunne vel tenkes at rederen i et stramt marked foretrakk å betjene andre kunder?

Står vi overfor nok et tilfelle av fotavtrykk på pasientens bryst? Må det være tillat å spørre om norske myndigheter har satt seg inn i saken og event. gjennom UD anmodet amerikanerne om først å ta loven i bruk etter å ha gitt den en anvendbar form? Ville det ikke være en fordel om loven først kom til anvendelse dersom en eller flere skadelidende parter var i stand til eller ønsket å sannsynliggjøre at de var blitt skadelidende?

KNUD BLAAUM, HOP