Dette har avstedkommet reaksjoner — i Arkitektnytt, i Bergens Tidende og senest i en artikkel i BT 2. mai av Ketil Kiran, president i Norske Arkitekters Landsforbund.

Kiran bemerker at noen av reaksjonene kanskje treffer litt feil. Det gjelder bl.a. undertegnedes utsagn om Oslo-dominansen i arkitekturpressen. Jeg vil gjerne få korrigere og presisere hva jeg mener med dette. Jeg mener ikke at Norske Arkitekters Landsforbund med de to bladene Byggekunst og Arkitektnytt bevisst overser hva som skjer i Bergens-regionen og på Vestlandet. Det kan riktignok oppleves slik av oss som holder til her, men det er klart at når langt over 50 prosent av landets arkitekter holder til i hovedstadsområdet, og når langt over 50 prosent av alle investeringer i byggebransjen skjer der, så skal det mye til for resten av landets arkitekter å konkurrere om oppmerksomheten.

Kiran påpeker at ansvarlige og bevisste byggherrer er en forutsetning for god arkitektur. Det kan man saktens være enig i. Så nevner han at Statsbygg var byggherre for 25 prosent av de norske prosjektene på utstillingen. Ja visst - Statsbygg representerer den største kapitaleier og investor i Norge - den norske stat, og hvor er det hovedvekten av statens investeringer i byggverk skjer? Jo, i det sentrale østlandsområdet!

Kiran etterlyser større bevissthet fra Bergen kommune som byggherre. Bergen kommune er, i likhet med de fleste andre norske kommuner, under et hardt økonomisk press av den samme norske stat. Kommunesektoren sliter tungt og har gjort det i mange år. Så alvorlig er det at stadig flere kommuner ser seg nødt til å selge unna det de måtte ha av sølv på kistebunnen - aksjer i kraftselskap for å nevne noe. Frigjorte midler går blant annet til bygging av sykehjem med ensengsrom, en reformoppgave pålagt av staten, men kun delfinansiert derfra. Jeg må si at kommunene er imponerende dyktige til å skape god sykehjemsarkitektur av lite penger - og dette gjelder sikkert over hele landet. Likeså vil jeg berømme Bergen kommune for å utdele en byggeskikkspris til private byggherrer - som et insentiv til å få bedre arkitektur innen byens grenser. Mange kommuner, og Bergen blant dem, gjør en prisverdig innsats for å fremme god arkitektur og god byggeskikk, men de representerer ikke den rike byggherre!

I Bergen er det et stort flott bygg som er kommet til i senere tid, og som mange mener godt kunne vært med på den nevnte utstillingen. Det er Telenors nye administrasjonsbygg på Kokstad, tegnet av arkitektkontoret Pedersen-Ege. Bygget har allerede fått flere priser, deriblant Hordaland fylkeskommunes miljøpris.

Første gang jeg tok bygget i nærmere øyesyn, kom jeg spaserende langs Kokstadveien. Det slo meg at dette svære byggverket der det ligger for seg selv, nærmest utilgjengelig for en fotgjenger fra nord, med en gedigen teglsteinsfasade og omgitt av aparte kunstverk, er som et renessansepalass som inngyter makt og prestisje. Hvem andre enn det fristilte statlige selskapet Telenor ville hatt råd til å bygge et slikt praktbygg? I hvert fall ikke Bergen kommune - langt mindre den stedlige bydelsadministrasjonen, som holder hus i et tilbygg til et bilfirma på Kokstad!

Nå mener jeg ikke at mange penger er en nødvendig forutsetning for å bygge vakre bygg (men det hjelper, så klart). Dyktige arkitekter kan skape god arkitektur med enkle midler. Ofte dreier det seg da om mindre byggverk som det kanskje ikke er like lett å få øye på, og dem finnes det flere av i Bergens-regionen. En nødvendig forutsetning er likevel at det finnes byggherrer som tar et ansvar for våre felles omgivelser, og som våger å satse. Bergen og Omegn Boligbyggelag er en slik byggherre, og de har mange hederlige boligbygg på samvittigheten. I motsetning til Statsbygg kan de dessuten fritt velge blant de lokale arkitektene - slik at nye arkitekttalenter også kan slippe til. Arkitekter, som idrettsfolk, trenger trening for å komme i tet og hevde seg.

Vestlandet har overflod av så mangt - naturressurser, kultur, en særpreget bygningstradisjon. Sistnevnte er i ferd med å havne på museum. Vi trenger ikke god moderne arkitektur primært for at den også skal havne på museum, for at tilreisende skal ha noe å fortape seg sødmefylt i. Vi trenger den for å styrke lokal identitet og gi folk noe nåtidig å være stolte av. Vi trenger den for å styrke byen vår som et godt sted å være.

Av Gudrun Mathisen,

sivilarkitekt mnal,

plan- og miljøsjef,

Hordaland fylkeskommune