Torbjørn Sæterbø ble skadd og blind i en ulykke i Afghanistan våren 01 under deltakelse i Forsvarets operasjon: Minerydding. I BT 08.11.03 kan et intervju med Sæterbø leses som om Forsvaret overhodet ikke har gjort noe annet for Sæterbø enn å «sende ham en konvolutt med informasjon i posten». Journalist Damsgård var til informasjonsmøte hos Stressmestringsteamet for internasjonale operasjoner 03.11.03. Journalisten er derfor godt orientert om den type tiltak som Forsvaret har for sitt personell som deltar i internasjonale operasjoner. Denne kunnskap som vi vet at journalisten har, kommer overhodet ikke frem i artikkelen.

I samråd med Sæterbø vil vi derfor gjerne understreke: Sæterbø har ved flere anledninger og siste gang denne uke, gitt uttrykk for at han er tilfreds med den oppfølging som Forsvaret står for både fra Stressmestringsteamet for internasjonale operasjoner og fra Forsvarets Innsatsstyrker/Hær. Han var også tilfreds med Forsvarets innsats for å bringe familien hans til sykehuset i Tyskland etter skaden, og gjensynstreffet han har deltatt på.

Sæterbø presiserer at kritikken han retter mot Forsvaret dreier seg om mangel på ledelse og koordinering av ulike typer medisinsk behandling da han kom hjem, og ønske om bistand til å koordinere alle de ulike instanser som kommer inn i den videre prosessen: Trygdekontor/forsikringsselskap, utredning av erstatningsspørsmål (jurist), opptrening og omskolering, hjelp til ny yrkesaktivitet etter skade osv. Bare det å orientere seg i hvem som skal ha hvilket skjema, hvor og når, er en utfordring.

Forsvaret tar denne kritikken alvorlig og vil søke å finne frem til egnete løsninger så snart som mulig.

Av Finn K. Hannestad, brigader, informasjonssjef Forsvarsstaben