Den årlige trontaledebatten er en todagers maratonseanse. Debatten i går og i dag kan ses på som forpostfektninger før partiene møtes i de lukkede rom for å forhandle om høstens budsjettforlik. Et statsbudsjett skal nasjonen ha og i de neste ukene vil politikerne gjøre det som står i deres makt for å flytte på milliarder av kroner.

Før vi sier noe bestemt om regjeringens muligheter til å overleve høsten — det vil si sikre et flertall for statsbudsjettet - kan det lønne seg å gå ett år tilbake i tid. Hva skjedde i fjor høst etter at Ap og Stoltenberg gikk av og Bondevik tok over? Jo, den nye statsministeren måtte stille kabinettspørsmål - og det var selvfølgelig Carl I. Hagen som «reddet» regjeringen etter en meget støyende prosess. Prosessen frem mot fjorårets kabinettspørsmål var interessant og kanskje kan vi gjennom den prøve å tenke oss hva som kan skje også i år.

Hagen ble tilbudt kampsak

Regjeringspartiene var i fjor meget frustrerte over Carl I. Hagens forhandlingstaktikk. De følte at Hagen la nye krav på bordet hver gang det var oppnådd enighet om en budsjettpost. Det festet seg etter hvert et inntrykk av at Hagen egentlig ikke ville ha noe forlik med regjeringen. Det ble bekreftet da Bergens Tidende og VG kunne referere fra et internt møte i Frp på Stortinget. Her kom det frem at Hagen allerede tidlig i forhandlingene slo fast at partiet egentlig ønsket krise og kabinettspørsmål. De ville altså ikke ha noe forlik.

Det var ganske oppsiktsvekkende, særlig sett i lys av at regjeringspartiene kom Hagen i møte på viktige områder. Hagen ble blant annet tilbudt et forlik om samordning av ektefellepensjoner. Gjeldende system innebærer at ektefellepensjonen samordnes slik at et ektepar bare får en og en halv pensjon. Regjeringen var villig til å justere dette opp til 1,7 - noe som ville sørget for et rettferdig system. Men selv denne viktige kampsaken for Frp ble vraket til fordel for kabinettspørsmål - og Frp kunne slik fremstå som regjeringens noe motvillige redningskorps.

Frps taktikk

Ikke alle i Frp var glade for at partilederen sa nei takk til gjennomslag for en så viktig kampsak. Det ser vi blant annet ved at samordningen av ektefellepensjonen igjen er flagget som en av partiets viktigste saker i høstens budsjettforhandling.

Det alle lurer på, men som svært få vet svaret på, er om Hagen ønsker å gjenta fjorårets strategi med å kjøre det hele frem til krise og kabinettspørsmål. Det frister selvfølgelig til gjentakelse når aktuelle meningsmålinger analyseres. Hagen og Frp stjeler velgere i titusenvis fra både Høyre og Kristelig Folkeparti og oppslutningen ligger på rundt 30 prosent. Carl I. Hagen leder for tiden landets desidert største politiske parti.

Krav innen rekkevidde

Ser vi på de kravene Frp så langt har presentert som sine viktigste, skulle ikke muligheten for et forlik være de dårligste. Det vil ikke være en katastrofe for regjeringen om forslagene om kutt i støtten til sjøfolk, økning av egenandeler innen helsevesenet og økning av alkohol- og tobakksavgiftene på 2,2 prosent blir reversert. Vi snakker om rundt 1,5 milliarder kroner. I tillegg kommer en justering av ektefellepensjonen opp til 1,7 - noe som koster mange penger. Regjeringspartiene mener at det blir særdeles tøft å finne inndekning - selv for dette, men såpass må Frp og Hagen få hvis det skal oppnås enighet om Statsbudsjettet. Noe særlig mer å gi har imidlertid ikke regjeringspartiene. Alternativet er et nytt kabinettspørsmål fra Bondeviks side, eller at regjeringen ganske enkelt kaster kortene. Men en slik utgang er det vanskelig å se for seg. Årsaken er ganske enkelt at ingen har noe å tjene på en regjeringskrise i høst - aller minst Carl I. Hagen. Men et kabinettspørsmål og en ny runde med Frp som redningskorps er ingen umulighet.

Umulig med Ap

Hva så med Ap og Jens Stoltenberg? Et forlik mellom en høyredominert regjering og Ap er ganske enkelt ikke forenlig med de politiske tyngdelover. Den ballen kan like gjerne legges død - først som sist. Nei, enten blir det en løsning mellom Frp og regjeringen - muligens etter et kabinettspørsmål - eller så kastes landet ut i en uoversiktlig, politisk krise som kan koste de involverte politikerne dyrt. Et ettermæle preget av politisk og økonomisk kaos har verken Carl I. Hagen eller Kjell Magne Bondevik lyst å dra på seg.