TERJE MIKKELSEN, POLITISK REPRESENTANT FOR HØYRE I SAMARBEIDSUTVALGET VED FJELLSDALEN SKOLE

DEBATT

Dessverre er det slik at aldri før har så få skolebarn gitt uttrykk for at de er glade for å gå på skolen. Og dette vekker tanker for bekymring.

En dansk undersøkelse fra i år viser at kun 15 prosent av guttene syntes det var kjekt å gå på skolen. I 1984 var tallet 47 prosent!

En av årsakene skyldes at skolen pålegges altfor mange oppgaver samtidig som den gis minimal oppbakking. Alle økonomiske nedskjæringer bidrar til å gjøre det psykiske arbeidsmiljøet blant lærerne dårlig. Når politikerne bl.a. ber om at man kutter i vikartjenesten er dette det samme som at man forlanger å få 3 kroner igjen for 1.

Tilpasningsdyktigheten synes å måtte være stor. Vi finner det samme igjen i deler av helsevesenet. Dermed synliggjøres ikke problemene slik vi ser det andre steder. Overkapasiteten ved enkelte skoler er formidabel. Et eksempel er Fjellsdalen skole i Fyllingsdalen der elevtallet i lange tider har vært 32 prosent over det som er ønskelig. Når lærerne og elevene i tillegg sliter med dårlig innemiljø og nedslitte skoler føles dette for mange at man ikke er verd å satse på.

En undersøkelse som nylig ble foretatt på Fjellsdalen skole viste at fortrolighet mellom lærer/elev samt medbestemmelse var noe av det elevene la aller størst vekt på. Og dette er ikke noe som er ukjent. For å muliggjøre dette er det derfor avgjørende at forholdene tilrettelegges. Kravene om differensiert undervisning og prosjektarbeid blir ofte til frustrasjon blant lærerne og skolens ledelse. Når de økonomiske rammene blir så trange at man hele tiden må skyve «fårepølsen» foran seg for at smaken skal være den samme, da er noe galt fatt. Og når man i faget heimkunnskap må tegne pannekaker og kjøttkaker fordi man ikke har råd til ingrediensene, ja, da forteller dette noe om hvor skakkjørt skolen på mange områder egentlig er.

Politikk er å fordele goder. Det er på tide at politikerne forstår at flere av godene etter hvert må tildeles skoleverket. De av politikerne som har skjønt dette er bidragsytere til at det psykiske arbeidsmiljøet for skolenes personale forbedres. Dette igjen vil gi dyktige og mer fornøyde elever, noe som igjen vil komme samfunnet til gode.