Kronikken er nærmest en hyllest til forbrukersamfunnet, og han mener at folk også «når de boltrer seg som forbrukere, er langt bedre enn det ryktet de er påført».

Dersom man kunne velge hvilken virkelighet man vil leve i, så var saken løst ved å gjøre et slikt valg, men den virkeligheten Jensen beskriver, eksisterer kun i hans og andre drømmeres rosenrøde verden.

Her kommer en beskrivelse av virkeligheten slik jeg oppfatter den:

Med bakgrunn i informasjonssamfunnets avsløringer av samfunnsautoritetenes (næringslivsledere, byråkrater, politikere osv.) moralske og etiske forfall, også kjent som grådighetskulturen, har folk flest fulgt etter og gitt slipp på vesentlige verdier, som ærlighet, trofasthet, solidaritet og arbeidslyst.

Mye mer enn å ta vare på naboens og, for den saks skyld, egne barn, er man opptatt av egen vinning og materiell fremgang. Aldri har det vært vanskeligere å få foreldre til å stille opp for fellesskapet. Den fysiske latskapen, med et dertil hørende kroppslig forfall, er i dag så tydelig at man må være eier av en hamburgerkjede for ikke å ville se denne tragiske utviklingen. Latskapen gjør at folk lar seg behandle med elektriske «sjokk» mot magemuskulaturen, de lar seg fettsuge og tarmskylle bare for å slippe å bevege seg. Det er heller ikke sant at folk spiser sunnere. For de fleste er det ikke vanlig med middag, og når det spises, så går det mye i pølser, pizza og cola.

Når det gjelder mental latskap, er tilstanden proporsjonal med den fysiske tilstanden. Det er ikke særlig problematisk å komme med påstanden om at folk flest ikke har «greie» på politikk, denne påstanden underbygger jeg ved å vise til dagens politiske situasjon. Jensen beskriver bedriftseierne som høyresiden og arbeiderne som venstresiden, men dette stemmer dårlig med Fremskrittspartiets vanvittige fremgang. For fremdeles finnes det vel flere arbeidere enn bedriftseiere?

Det stemmer heller ikke at folk boikotter bedrifter som NIKE, eller at de fleste kjøper Max Havelaar kaffe. Folk flest bryr seg overhodet ikke om etisk handel.

Jensen prøver også å få frem at folk drikker på en mer kulturell og forfinet måte, sannheten er at aldri har folk drukket mer alkohol, enten den er metanolholdig eller som vin, aldri har folk brukt mer narkotiske stoffer og i tillegg jobber farmasøytisk industri på høygir for å mette folks rop etter mer lykkepiller.

Men i lykkepillens rus kan man gjerne søke tilflukt i Jensens virkelighet.

Av Henning Rutledal