Foreldrerollen må deles i to kategorier — en er foreldre som har et barn som ruser seg og en som ikke har det, men som likevel er bekymret.

Foreldre med rusmisbrukende barn trenger forståelse og støtte. Rus rammer tilfeldig. Det er umulig på forhånd å peke ut hvem som blir stoffmisbrukere. Problemet rammer i alle samfunnslag, alle landsdeler, alle typer familier. Det er på høy tid å kvitte seg ned myten om at det uten videre er «foreldrenes skyld». I stedet for å trekke seg vekk fra foreldre som blir rammet av problemet, bør man heller komme dem i møte. Som venn, som arbeidskollega, som medmenneske. En rusmisbruker er et sykt menneske. Narkomani er en sykdom på linje med alkoholisme. Å ha et sykt barn er ingen forbrytelse.

Stadig flere foreldre som har barn i alderen 8–12 år kontakter Landsforbundet Mot Stoffmisbruk og spør hva de kan gjøre for å forhindre at narkotikaproblemet skal ramme ens egne barn. Vårt råd er: Snakk med andre foreldre i nærmiljøet. Kom sammen, søk kunnskap om stoffproblemet. Skap en forebyggende plattform der foreldre kan diskutere fornuftig grensesetting for barna. Marker at dere bryr dere. Ta kontakt med skolen. Skap en sterk front mot narkotikabruk. Det nytter å bry seg.

Og fremfor alt: Vær ikke likegyldig når problemet rammer en familie du kjenner. Din forståelse, din støtte, ditt bidrag vil være av uvurderlig betydning for dem det gjelder.

Jan Erik Thoresen,generalsekretær LANDSFORBUNDET MOT STOFFMISBRUK