Så brutal var virkeligheten i desember 1908. Fagforeningsarbeid ble sett på som en trussel av de fleste eiere og bedriftsledere den gang og lenge etterpå. Det var risikabelt også i Ytre Arna å stå i første rekke i kampen for bedre levekår.

Bastian Haugland var riktignok ikke den eneste som fikk unngjelde i arbeidslivet på den tiden. Men han led en skjebne som var urimelig og særdeles vond, uansett hvilken målestokk man legger til grunn.

Bauta med relieff

Dette er bakgrunnen for at Arna Arbeiderpartilag nå finner det på tide å hedre idealisten og foregangsmannen Bastian Haugland. Lørdag ettermiddag blir en bauta med relieff av Haugland avduket i parkanlegget i Ytre Arna sentrum, like ved skulpturen Tekstilarbeiderkvinnen som ble satt opp midt på 90-tallet.

Flere organisasjoner i arbeiderbevegelsen har vært med på å finansiere minnesmerket over Haugland, i tillegg til lokal dugnadsinnsats.

Nestleder i Arbeiderpartiet, Hill-Marta Solberg, skal holde appell.

Protest uten virkning

De ansatte reagerte sterkt over den behandlingen Haugland fikk av bedriftsledelsen. Fabrikken gikk godt, og ingen andre mistet jobben. Det var derfor påfallende og urimelig at han fikk avskjed på grått papir. De festet slett ikke lit til forklaringen som lød på at «oppsigelsen er ikke foranlediget ved at han er formand i arbeiderforeningen.»

De tok skriftlig til motmæle mot den tarvelige oppførselen fra bedriftsledelsen: «Vi kommer til den slutning at det er en bestemt person De vil til livs, og da denne er foreningens 1ste tillitsmann er det jo et slag mot organisationen som aldeles ikke kan passere.

Vi henstiller til Dem at De lader Haugland fortsette, som om intet er passert.»

Men det nyttet ikke. Han måtte finne seg annet å gjøre. Derfor dro han til Hop og fikk arbeid på Pedek. Men det gikk ikke lange stunden før ledelsen ved Arne fabrikker tok kontakt med Pedek og fortalte hva som hadde skjedd. Dermed fikk Bastian Haugland fyken enda en gang, uten å ha gjort noen fortred.

Slakterforretning

Enden på den sørgelige historien var at han flyttet tilbake til Ytre Arna, men startet slakterforretning der i 1910. Den drev han i mange år til sønnene overtok og gjorde den mer og mer om til kolonialforretning. Den var i drift til omkring ti år siden. Bastian Haugland døde i 1965, 89 år gammel.

Men Haugland ga seg ikke med det faglig-politiske arbeidet, selv om han ble kjøpmann. I 1912 ble han valgt til kasserer i det nystiftede Arna Arbeiderpartilag. Det fungerte dels som politisk partilag og dels som fagforening.

Det er med andre ord 90 år siden, og en slik milepæl fortjener et jubileum, mener arbeiderpartilaget som steller til fest lørdag kveld i kulturhuset. Hill-Marta Solberg sørger for hilsningstale og skal dele ut hedersmerker.

Også slektstreff

Denne dagen skal dessuten slekten etter Bastian Haugland ha sitt eget slektstreff i Ytre Arna. 160 mennesker har meldt sin ankomst og vil naturlig nok også sette sitt preg på avdukingsseremonien i parken.

Arbeiderpartilaget i Arna hører til de mer livskraftige i Bergens-området. Mens andre lokallag i Arbeiderpartiet sliter og taper medlemmer, er det motsatt tendens i Arna. Flere nye har strømmet til. Lederen i laget, Sigmund Olsnes, forteller til Bergens Tidende at medlemstallet nå er oppe i 120.