Engelske High Llamas defineres vel egentlig som et slags rockeband. La oss likevel slå fast med en gang. Dette var en konsert som ikke ville fungert i en ordinær støyete og røykfull klubbsetting. Til gjengjeld var Logen de perfekte lokaliteter for en forestilling som i større grad appellerte til den sofistikerte lytteopplevelse enn den store allsangfesten.

En High Llamas-konsert er sjelden vare. I hele fjor gjorde bandet kun to konserter, og fredagens konsert var den andre fra High Llamas i år. I så måte hadde Ole Blues absolutt fortjent større uttelling enn den noe over halvfulle salen fredag kveld.

Det ble en varm og fredelig opplevelse, fullstendig fri for geberder og store ord. Frontfigur og ubestridt leder Sean O'Hagan sto for de små verbale mellomstikkene, men resten av bandet gjorde det de var best til: spille.

For dette var ensemblemusikk uten sololøp og utagerende instrumentale soli. Her utgjorde de enkelte musikalske detaljene et totalt og ofte komplekst lydbilde der hver lille tone passet inn. Relativt krevende for lytteren, i hvert fall sammenliknet med de fleste andre Ole Blues-konsertene. Likevel er det alltid enkle og melodiøse popsnutter som danner basisgrunnlaget.

Sean O'Hagan og High Llamas er ofte blitt sammenliknet med Brian Wilson og Beach Boys anno 66-70. Ikke for sine vokalharmonier, men det komplekse lydbildet. Riktignok var her også mange andre innflytelser å spore, men aldri før har jeg hørt noe fra en scene som kommer nærmere det gode, gamle «Pet Sounds»-albumet til Beach Boys.

Vibrafon er et instrument som bare unntaksvis blir brukt i rocken. Her bidro det til å skape et svært så særpreget bakteppe for den andre mer ordinære besetningen med gitarer, bass, tangenter og trommer.

Det ble bare med et ekstranummer til tross for at en ekstatisk sal trampeklappet i flere minutter etter at lyset var kommet på. Men Sean O'Hagan vet nok så altfor godt at den perfekte poplåt ikke skal vare for lenge.

ANMELDT AV

EINAR ENGELSTAD

KOMPLISERT POP: Ingen fakter eller store ord. Sean O'Hagan og resten av The High Llamas serverte komplisert popmusikk for en sal som hadde evnen til å lytte.

FOTO: FRED IVAR UTSI KLEMETSEN