KJARTAN RØDLAND, kommentar

Det skjer av og til mirakler. Det små, noen store, de fleste sånn midt i mellom. Det hender til og med at ett mirakel utløser en liten kjede. Dette er fortellingen om en slik liten mirakelkjede. Det begynte for mer enn femti år siden. Da tente bergenserne håpet om å ta vare på minnet om de fem viktigste av byens nå 932 år ý krigsårene, da Bergen var en «frontby» i oppgjøret mellom menneskelighet og barbari i Europa, mellom demokrati og tyranni.

Håpet ble holdt levende, men utviklingen kom aldri i gang. Ikke før den siste regimentssjef på Bergenhus, oberst Edvard Larsen, fant en tom magasinbygning og raust stilte den til rådighet for noe som skulle bli et Bergenhus festningsmuseum, inkludert et motstandsmuseum og en dokumentasjon av kvinner i Forsvaret.

Så sa noen stopp ...

Kjeden av mirakler fortsatte. Bergens Forsvarsforening påtok seg å skape motstandsmuseet og forære det til Forsvarsmuseet som en del av festningsmuseet. Og forsvaret selv takket ved å stille til rådighet midler slik at magasinbygningen kunne settes i stand til sitt nye formål. Nå i høst kunne man lese anbudsannonsene for arbeidet, og til jul 2002 skulle lokalene være klare.

Men så oppdaget plutselig den andre hånden det den første var i gang med. For snart vil Bergenhus være tømt for militært personell, Bergenhus regiment nedlegges og Heimevernet sammen med det nye forsvarsdistriktet skal etableres på Ulven. Bergenhus festning? Du finner noen linjer i stortingsproposisjon nr. 45 for 2000-2001, om at de historiske festningene bør overføres til et annet organ (utenfor forsvarsbudsjettet!). For slik har man gjort det i andre land, sies det. Punktum og ferdig med saken.

Det er selvfølgelig for dumt til å være sant, og derfor er det sant. Den ene hånden har gjort det eneste slike hender er gode til, nemlig å stoppe den andre.

Marinebyen Bergen

Men stopp en halv! Forsvaret blir ikke borte fra Bergen. Bergen er nå landets suverene marineby, mer dominerende enn Horten noen gang var. Det er bare at nesten ingen bergensere merker det, for Sjøforsvaret holder til i den vestlige bydel, og siden uniformsplikten er myket opp, ser du blåkragene bare hver gang Marinen drar på flåtebesøk fra Mathopen til Vågen.

Bergenhus er ikke bare Håkonshallen og Rosenkrantztårnet og Kommandantboligen ý opp gjennom årene er det blitt et glimrende sted for kommando og administrasjon. Sjøforsvarsdistrikt Vest, Forsyningskommandoen og ikke minst den nå gjenopprettede Kysteskadren skal i alle fall plasseres i Bergen. Så hvorfor ikke på Bergenhus? Om det skal flagges fra gaffelmast eller rett flaggstang på Bergenhus, kan umulig være noen salighets sak for noen.

Nabo til «Statsraaden»

Noe av det lykkeligste som har hendt Bergen, var da havnesjef Standal sørget for at «Statsraad Lehmkuhl» fikk base på Bradbenken, rett nedenfor festningsporten til Bergenhus. Der er det plass til mer, for eksempel KNM «Hitra», det siste fartøy fra krigsflåten vår. Kanskje kunne «Statsraaden» få de tilleggskvadratmetrene den trenger, om det ble «samlokalisering» med KNM «Hitra»?

Festningsmuséet og Motstandsmuséet er viktig, ikke i konkurranse med de andre krigshistoriske institusjonene i Bergens-området, men på grunn av dem. Idealistmuséene, som Bjørn West i Matre, Theta på Bryggen, Kronstad Hovedgård og Espeland konsentrasjonsleir trenger den nye slektningen, med Nordsjøfartmuséet og Sjøfartsmuséet som faglig og vitenskapelig ryggdekning.

Er det så umulig å tenke seg at noen i marineblått rykker inn når de olivengrønne drar til Ulven? Tyskerne hadde sin Admiral Westküste sittende på Bergenhus. Da kan vel en norsk vestkystadmiral gjøre det samme?

BLÅTT PÅ BERGENHUS: Marinen kan flytte inn på Bergenhus når Hæren sier takk for seg.
ARKIVFOTO: HELGE SUNDE