Av Arvid Blommedal (Frp)

Bydelsstyreleder Åsane bydel

Under vignetten «Blåst i barten» av 5.mai har Asbjørn Kristoffersen en harselas med overskriften «Framandfrykt i Åsane».

Fellsnevner for disse ytringene er holdninger som heldigvis tilhører en forgjengen tid. Redselen for nye tider og nye utfordringer gjennomsyrer innleggene som er ensidig rettet for seg og sine egne tanker.

Interesseorganisasjoner i forskjellig valør har ofte en tendens til slik tenkning som ikke fører noe som helst godt meg seg. Misforståelser er et annet moment som vises frem . Det henvises til visen «Halda på målet» skrevet av en ikke ukjent gruppe fra Åsane.

Det har da aldri vært ment at en ikke skal få lov til å holde på sin egen dialekt. Spørsmålet er tvert imot at man skal holde på dialekten, mens der er skrivemåten som er tema.

I det fleste saker er det økonomi inn i bildet. Dette tilfellet er intet unntak i så måte. Sikre opplysninger tyder på at en klasse ekstra ved en skole vil koste i størrelsesorden ca. 500.000. Dette er et moment som ikke er nevnt med et ord i nevnte artikler. Hva folket ønsker er et annet tema som heller ikke er berørt. Det som er berørt og er riktig er at undertegnede kommer fra et strøk hvor den ene målformen er/var enerådende. Intet galt med det, men det må kunne gå an å diskutere en slik sak uten påstander om «framandfrykt» eller hva som er best eller ikke. Det som er best et år trenger ikke nødvendigvis være best neste år. Folk og trender forandrer seg over tid, så også i Åsane.

Åsane bydel har hatt en rivende utvikling når det gjelder innbyggertall. Siden sist avstemning har det fra flere grupper kommet ønske om en ny folkeavstemning. Og det er her vi er ved sakens kjerne. Ved en ny folkeavstemning vil folket selv bestemme hva som er ønsket uten at særgrupperinger eller politikere med sterke ønsker blir utslagsgivende. Det er det som kalles for demokrati og som vi alle er stolte over å ha. Det betyr at noen sin mening vinner frem (flertallet) mens andre igjen (mindretallet) ikke får medhold.

Når det er mye som tyder på at folkeflertallet har endret seg er det politikernes plikt å sette dette på dagsorden. Dette ble så gjort i februar d.å. på vegne av det partiet jeg er valgt inn for ved en folkeavstemning i 1999. Dette forslaget om ny folkeavstemning samt for å se om det er forbundet med ekstrakostnader falt mot 3 stemmer fra Frp. Da er jeg faktisk så demokratisk anlagt at jeg respekterer flertallet selv om det var mot min vilje. Et ønske om å ta saken opp på nytt bare få måneder etter siste votering blir meningsløst når det ikke er signaler om at flertallet har endret karaktær.

Folkeavstemninger er et demokratisk middel som jeg vil fortsette å kjempe for uavhengig av sak. Inntil signaler kommer om at flertallet har snudd ser jeg derfor ingen grunn til å sette saken på dagsorden igjen. Med respekt for folkeavstemninger og folkevalgte organ er dette en viktig læresetning for i hvert fall meg. Da blir resultatet det beste uansett mening / tilholdsted i den enkelte sak. Hvem som er redd for hva og hva som er best for hvem er det folket som bør avgjøre og ikke mørkemenn med vinkling som tilhører en annen tid.

Med ønske om det beste for Åsane bydel uansett språkform valg eller framandfrykt i barten.