Det må regnes som en bra kveld på Rick's når Bob Dylan, Roger McGuinn, Gene Clark og Gram Parsons alle rører seg i kulissene — uten å overskygge duoen på scenen. Så har da Chris Hillman og Herb Pedersen til sammen over åtti års erfaring med country, countryrock og bluegrass, noe som kom tydelig frem fredag kveld.

Med lunt humør og raske fingre plukket de to seg gjennom egne og andres klassikere. Allerede på åpningslåten, bluegrass-standarden «Weeping Willow Tree», låt det fantastisk. Mens Hillmans mandolin og Pedersens gitar dannet et vakkert bakteppe, sang de to tostemt som et par storvokste, overvintrede Sølvgutter. Hillman viste muskler med trillende sololøp, uten å briljere mer enn nødvendig, mens Pedersen kompet stødig og sikkert.

Det var nemlig sangene de to først og fremst ville vise frem, og på litt over en time spilte de hele tjue viser. Fra Hillmans hånd kom blant annet Desert Rose-slageren «Love Reunited», «It Doesn't Matter» fra Stephen Stills-albumet «Manassas» og Flying Burrito Brothers-låten «Wheels» (skrevet med Gram Parsons etter sistnevntes motorsykkelulykke i 1968). Pedersen på sin side bidro blant annet med «To A Heart Always True» fra sitt band Laurel Canyon Ramblers og gjorde mye for å få fart i eviggrønt countrymateriale som «No Longer A Sweetheart of Mine» og «The Old Cross Road».

Hillman kunne fortelle at de to i fjor spilte på selveste Grand Ole Opry i Nashville, countrymusikkens aller helligste. Helt sikkert en langt mer avslappet affære enn den gang han og Gram Parsons spilte der som medlemmer av The Byrds i 1968 (og slik vant et viktig slag for countryrockbevegelsen som ennå preger så mye vestlig musikk). Så hadde da Hillman også vett til ikke å fornekte sin egen fortid og bød på både en pen utgave av «Mr. Tambourine Man» og en spontan versjon av The Byrds' beste låt, «Eight Miles High» - selv om han selv knapt hadde noe med sangens tilblivelse å gjøre.

Når det første av to ekstranumre dessuten var en annen Dylan/Byrds-slager, «You Ain't Going Nowhere» (også den etter ønske fra salen), kunne man vanskelig be om mer. Og det må regnes som en bra kveld på Rick's når konserten avsluttes med allsang hvor publikum synger nesten like klart og vakkert som de to mesterne på scenen.

ANMELDT AV

ERIK FOSSEN