Helse-, pleie— og barnehage- personell representerer selve bærebjelkene i et trygt og godt samfunn, og svikter det her, vil det ramme oss alle. Likevel våger man å spare på ressursene i den grad at nøkkelpersonell drives på flukt. Er våre barn så lite verd?

Hvorfor har det seg slik at utdannelse med tradisjonell prestisje kompenseres lønns- og statusmessig, mens tøff arbeidsbelastning i omsorg for småbarn, syke og eldre ikke blir det?

Den kriseutvikling vi i dag ser, må tvinge oss til å tenke nytt, dersom vi ønsker å unngå totalt sammenbrudd i omsorg-sektoren.

En kraftig oppvurdering av omsorgsyrkene må til, om nødvendig på bekostning av de yrker som i dag nyter stor, iblant altfor stor prestisje lønnsmessig og sosialt i forhold til arbeidsbelastning. – Vi trenger modige politikere som tør å utfordre det tradisjonelle statusmønster, politikere som sørger for å belønne dem som ved å utføre samfunnets basisfunksjoner, blir pålagt stor arbeidsbyrde.

Aksel SæthreBergen