Av Eli Sollied Øverås, stortingsrepresentant fra Senterpartiet

Arbeidet med en ny bidragsordning har pågått lenge. Modellen har vært til behandling under fem statsråder fra flere regjeringer. Stortinget vedtok lovendringene i juni 2001, og flertallet bestod av Ap, KrF, H, V og FrP.

Under behandlinga av Ot.prp.nr.43 (2000-2001) var Senterpartiet negative til å innføre den nye kostnadsmodellen. Vi mente at prosentmodellen burde beholdes, men også forbedres, siden det gamle regelverket heller ikke var rettferdig. Mange støtta en forbedra prosentmodell, som Barneombudet, Redd Barna, NOVA og Likestillingsombudet. En kan vel trygt si at disse har solid barnefaglig kompetanse.

I den nye modellen er det flere punkter som gir grunn til bekymring. At det ikke skal tas hensyn til vanlige utgifter i forbindelse med videregående skole, feriereiser, lommepenger og diverse andre utgifter synes jeg virker urimelig. Dette vil jeg kalle hverdagsutgifter for barn og unge. Når det ikke skal være med i beregningsgrunnlaget, er spørsmålet: Hvem er det som skal dekke disse utgiftene? Der mor og far allerede har problemer med å bli enige, kan dette føre til enda flere konflikter. De som taper aller mest på det er barna.

Det er også andre ting som vil gi uheldige utslag. Det gjelder de uføretrygda og andre som mottar barnetillegg. Barnetillegget blir regna som skattbar inntekt. Men er det meningen at en bidragsmottaker som mottar barnetillegg, får barnebidraget avkorta krone for krone og på den måten ender opp i en stadig forverra økonomisk situasjon? Mange opplever det som skatt på barnebidrag. Dette er en uheldig samordning

Etter Senterpartiet sin mening er trygdekontora offentlige servicekontor, der gratisprinsippet bør gjelde. At det skal betales gebyr for fastsetting og endring av bidrag, kan oppleves som ekstraskatt for de foreldra som fra før er uenige og trenger hjelp fra en nøytral instans. Senterpartiet vil at bidragsfastsetting skal være gratis og vil ha fjernet gebyret.

De nye bidragsreglene er kompliserte. Det øker muligheten for konflikt mellom foreldrene. Både størrelsen på bidraget og omfanget av samværet vil kunne bli gjenstand for gjentatte forhandlinger. Det kan også medføre at bidragsyter kan ønske mer samvær, mens bidragsmottaker vil kunne ønske å begrense samværet for ikke å tape økonomisk. Økonomi kan bli det viktigste hensyn for hvor mye samvær foreldrene vil ha med barnet. Dette er svært uheldig. Særlig der forholdet mellom foreldrene er dårlig, vil de nye bidragsreglene gi økte muligheter for konflikter. Uansett er det barna som er de største taperne når foreldrene ikke blir enige.

Barne og familieminister Dåvøy fra KrF sier: "det kan selvfølgelig ikke utelukkes at de nye reglene kan gi utilsiktede økonomiske konsekvenser for noen". Når vi vet at det er tilfelle, hvorfor vil ikke statsråden allerede nå se på reglene? Jeg håper at det ikke er prestisje som hindrer Dåvøy i å hjelpe barn og foreldre til en mindre betent hverdag!

De nye reglene vil ramme dem med lavest inntekt. Hvordan kan en regjering som akkurat har lagt fram en fattigdomsmelding og sagt at ingen skal leve i fattigdom i Norge, forsvare dette?