HENRIK STÅLHANE HIIM

EIR STEGANE

— Narkotikamiljøene i byen vokser om sommeren. Da rekrutteres unge til miljøene, ofte førstegangsbrukere helt nede i ungdomsskolealder. Markedet for narkotika er i de store byene, så de kommer ikke bare fra Bergen, men fra hele fylket og de nærliggende fylkene, sier Jørn Solsvik, leder av narkotikaavsnittet ved Hordaland politidistrikt.

Han sier politiet er oppmerksom på problemet, og at de unge misbrukerne er ekstra prioritert.

— At nyrekrutteringen skjer om sommeren, skyldes lediggang. Det er ikke lenger så lett for unge under 18 år å få sommerjobb, sier Solsvik.

Narkotikaavsnittet jobber tett med forebyggende avdeling i politiet, som forsøker å fange opp de som er i faresonen før de blir en del av et dårlig miljø. I juli arrangerer de blant annet aktiviteter og turer i samarbeid med bydelene.

Det finnes ingen tall på hvor stor rekrutteringen til stoffmiljøene er om sommeren, men også Utekontakten i Bergen merker seg skremmende mange nye ansikter i de varmeste månedene.

— Det åpner seg gjerne nye verdener for ungdom i sommerferien, nye moter, ny musikk, nye kjærester og nye rusmidler. I tillegg lever altfor mange i misforståelsen at «alle andre får lov». Alle andre får ikke lov. En 14-åring har for eksempel ikke noe på Quart-festivalen å gjøre, sier Else Kristin Utne Berg i Utekontakten i Bergen.

Mens politiet og utekontakten merker den nye rekrutteringen allerede om sommeren, går det ofte ikke opp for foreldrene hva som har skjedd med barnet før ferien er over.

Ser problemet på høsten

— Vi merker at antall henvendelser på støttetelefonen vår tiltar på sensommeren. Da har foreldrene gjerne oppdaget at det har skjedd en endring, sier Tor Blaha, leder for Landsforbundet Mot Stoffmisbruk (LMS) i Bergen.

Ifølge Blaha er problemet dessverre ofte blitt altfor stort før foreldrene oppfatter det. Stiftelsen Bergensklinikkene har samme erfaring, og flere fortvilte telefoner på høsten.

— Når skolen begynner igjen, oppdager foreldrene gjerne at karakterene synker, at ungdommen er trøtt og likegyldig, sier Erling Pedersen, leder for behandlingsinstitusjonen. Han tror mange foreldre gir litt slipp på ungene i sommerferien, at reglene blir litt slappere, fordi været er varmt og kveldene lyse.

— Det like viktig med grensesetting om sommeren som ellers, sier Pedersen. Han tror mange begynner med stoff om sommeren fordi det er lett synlig og tilgjengelig når folk er så mye ute.

— De blir introdusert for det hvor som helst, på kjøpesentre, på fester, på Torgallmenningen, på musikkfestivaler, og noen flørter til og med veldig tidlig med det tunge miljøet i Nygårdsparken. Bare for spenningens skyld, sier Pedersen.

— Hva skal foreldre gjøre for å holde barna unna farene som lurer?

— Det er umulig å holde dem hjemme. De må få gå på fest og reise på tur. Det avgjørende er at de har en ballast med seg hjemmefra som gjør dem i stand til å si nei når de blir tilbudt narkotika. Kontakten mellom foreldre og barn er den viktigste.

Lett å gi slipp på tenåringen

Pedersen tror mange foreldre føler at de har gjort den største jobben når ungene kommer i tenårene:

— Da klarer de seg liksom selv, men det er veldig farlig å gi slipp på dem når de er 13 år. Foreldrene må følge opp, ta ungene med på ting og ha god kontakt med barnas venner og foreldrene til barnas venner.

De fleste forsøker seg først på hasj, ecstasy eller rohyopnoltabletter, men veien blir stadig kortere til sterkere stoffer som amfetamin og heroin. Antall overdosedødsfall blant dem som er under 20 år har økt de siste årene, fra fire i 1998 til 20 i 2001.

Derfor er det viktig å fange problemet opp tidlig dersom ungdommen skulle være på ville veier.

— Samtidig er det er viktig ikke å bli hysterisk dersom man oppdager at barnet har prøvd hasj eller ecstasy. Men når man oppdager det, er det absolutt på tide med en skikkelig samtale, sier Pedersen.

Problemet for mange foreldre er at de vet for lite om narkotika og tegnene de skal se etter.

— Foreldre må sette seg godt inn virkningen av i de ulike stoffene. På den måten kan de se signalene, og de kan forklare barna om farene, sier Jan Blaha.