Stolt over mine arbeidskollegaer som er til stede og bygger relasjoner og gir livskvalitet til mennesker som ikke kan eller ønsker bo alene.

Det er et paradoks at Bergen kommune på sikt har bestemt at vi ikke har behov for aldershjem i Bergen, omsorgsboliger og sykehjem skal være fremtidens tilbud til de eldre. Dette er flott, vi trenger flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger, ja, men vi trenger også aldershjem, det finnes mennesker som faller igjennom, de som ikke er dårlig nok for sykehjem (det er lange køer og man skal være meget redusert fysisk og psykisk for å få tildelt en plass på sykehjem) og dem som ikke er frisk nok til, kan eller vil bo i omsorgsboliger, de som virkelig ønsker et slikt tilbud som aldershjemmet gir. Blir flau over politikeres utspill, dette skaper redsel, usikkerhet og lite forutsigbarhet for mennesker som ikke får mulighet til å uttale seg, men blir kasteballer i et system for at komunen skal spare penger.

Ensomhet, redusert hukommelse, svimmelhet, angst, uro og immobilitet etc. Dette er normale og kjente symptomer på alderdommen, tydeligvis ikke hos dagens politikere, men de vil nok oppleve noe av dette de også, enten hos seg selv eller hos sine nærmeste. Med den politikken de fører nå, og dersom de gjennomfører nedleggelser av aldershjemsplasser, er det jo noen som må tre støttende til. Og da er jo muligheten til stede for at vi må tilbake noen tiår og politikerne da forventer at pårørende overtar pleie og omsorg til sine foreldre, tanter og onkler, ved siden av å måtte støtte skolevesenet, (nedskjæringer er det jo over alt), egen jobb og familie. Og kanskje vi da har igjen litt tid til å besøke og bruke tid på kultur og andre fritidssysler? for der har jo kommunen spyttet inn en god del penger!

INGRID-ALICE INGEBRIGTSEN