Et karrieresenter er jo tvert imot en gylden mulighet for unge og motiverte mennesker til å løfte blikket ut over Nygårdshøyden og mot den «virkelige» verden — arbeidslivet. For de aller fleste studenter er målet med årelange studier å skolere seg for yrkeslivet.

Og det gode argumentet Flåm etterlyser er altså at Karrieresenteret er et utmerket redskap for at studentene skal lykkes med å omsette sine tillærte kunnskaper til praktisk arbeid i yrkeslivet.

Dersom Bergen ikke blir flinkere til å beholde sine unge og dyktige etter endt utdanning, graver byen sin egen grav både som arbeidsmarked og utdanningssenter i vest. Jeg er selv nyutdannet og ansatt i næringslivet, men arbeider i Oslo. Og årsaken er heller det vestlandske arbeidsmarkeds manglende interesse for meg enn omvendt. Jeg skulle gitt mye for fortsatt å bo i Bergen.

Flåms karakteristikk av studenter som potensielt kresne, arrogante og uten initiativ er tøvete, og passer etter min mening bedre på nedstøvete professorer som sitter trygt skjermet for virkeligheten bak sine stabler av bøker. Det er min påstand at de som argumenterer mot et karrieresenter ved UiB vet fint lite om behovene til flertallet av UiBs nyutdannede. Et behov som strekker seg langt videre enn partipolitisk tilhørighet, slik Flåm synes å tro.

Morten SkaugeNyutdannet fra UiB - nå i arbeid!