KJELL ØSTERBØ kjell.osterbo@bergens-tidende.no

Vi kan takke høye priser på olje, gass, aluminium, laks og ikke minst høy dollarkurs.

Den samlede eksporten havnet i fjor på rundt 500 milliarder kroner. Det er en vekst på hele 45 prosent fra året før.

290 av de 500 milliardene i fjor var salg av råolje og gass. I tillegg kommer eksport av bearbeidede petroleumsprodukter som for eksempel all bensinen fra Mongstad.

Vår nest viktigste eksportvare etter petroleum, er legert ubearbeidet aluminium, som står for 6,5 prosent av eksporten, mens fersk laks står for «bare» 4 prosent av vår eksport. «Bare» fordi oppdrettsnæringen er den som oftest utpekes til å overta rollen som vår viktigste eksportnæring når olje— og gassproduksjonen starter nedturen.

Fjoråret var et prismessig flaksår for en liten nasjon som er født med en gigantisk energiformue. De enorme statlige oljeinntektene som styres inn i oljefondet kan vi i stor grad takke OPEC, og aller mest Saudi-Arabia for.

Vi blir rike og sure Men det skal sterk rygg til å bære så mye rikdom. Og to av våre fremste økonomiprofessorer er paradoksalt nok redd for at all rikdommen kan føre mye elendighet med seg.

BI-professor, Arne Jon Isachsen mener all opphopingen av penger i oljefondet, vil svekke vår vurderingsevne. Det gir oss nye og lite gunstige incentiver, og det gjør oss sure og mindre produktive. Det siste fordi den vanlige borger finner det urimelig at han ikke får sin rettmessige andel av disse midlene.

Sjefen til Isachsen, BI-rektor og avgått styreformann i NRK, Torger Reve, mener vi er nødt til å forandre oss kraftig, om vi skal klare å opprettholde velstanden i tiden fremover. I boken; «Et verdiskapende Norge» skriver Reve at; «Norge har et velferdsnivå som ikke er bærekraftig, gitt de underliggende vekstkreftene i økonomien. Vi må enten innstille oss på lavere vekst og redusert velstandsutvikling, eller vi må treffe tiltak som vil bedre den underliggende vekstkraften i økonomien».

Ingen Petter Smart industri Hans bekymring er nettopp knyttet til vår rolle som råvareeksportør, og at kun 13 prosent av vår vareeksport er knyttet til den kunnskapsbaserte delen av næringslivet. Ja, og denne andelen har faktisk falt de siste ti årene.

Til sammenligning har Finland og Sverige henholdsvis 48 og 51 prosent av sin eksport fra såkalt kunnskapsbaserte næringer.

De kunnskapsbaserte næringene i Norge «har ganske enkelt for lav kritisk masse til å få til tilstrekkelig dynamikk og nyskapning», skriver Reve.

Hvorfor er disse næringene viktigere enn våre råvarebaserte?

Jo, rett og slett fordi veksttakten er langt høyere i disse næringene, hvor også omstillingsevnen og kravene er langt større enn i råvareindustrien.

Vi forsker minst Reve viser til at Norge er på jumboplass i OECD når det gjelder satsing på forskning og utvikling. Og han synes regjeringen i et land som flyter over av kapital har lagt et altfor lavt ambisjonsnivå når målsettingen i Forskningsmeldingen er å bringe Norge opp på et OECD gjennomsnitt i løpet av en fem års periode.

Trøsten hans er at våre store naturressurser og oljefondet gir oss finansiell handlefrihet til å dreie over mot en mer offensiv verdiskapningspolitikk. Hans oppskrift er å bli ledende på forskning og utvikling innen de næringer vi allerede er gode. Det må åpnes for utenlandsk kompetent arbeidskraft og mer utenlandsk konkurranse. Staten må avvikle sitt store eierskap i næringslivet og sørge for å modernisere offentlig sektor. Og vips, vil vi kunne fortsette det gode liv.