Ungdommen nå til dags er noe man har sagt med forakt til alle tider. Men er det egentlig slik at ungdommen er verst? Utgangspunktet mitt for å stille dette spørsmålet er en tur med Englands-båten fra Bergen til Newcastle sammen med ti jenter fra 10. klasse.

Hvordan opplevde elevene den voksne verden?

Det sies at det er ikke er mulig å foreta en ytre reise uten å samtidig oppleve en indre reise. I et av litteraturhistoriens mesterverk Divina Commedia foretar Dante en reise gjennom helvete og skjærsilden og til sist opp til himmelen. Han opplever en indre, så vel som en ytre reise. Elevene lærte nok en del om seg selv og sin rolle i gruppen, men jeg tror de først og fremst måtte stille spørsmål til sine indre forestillinger om de voksnes oppførsel. De som hele tiden forteller dem hvor håpløst likegyldige de er og at de bare gjør ugagn.

Hvilket inntrykk fikk elevene av de voksne på denne reisen?

Jeg er selvfølgelig innforstått med at det vil være urettferdig å si at de voksnes oppførsel på Englands-båten er representativ for hvordan voksne oppfører seg i hele Norge til daglig. Men det er like søkt å si at ungdom som røyker hasj eller har som hobby å dra fra sted til sted for å banke opp andre i helgene mens de knuser ruter, er representative for hele Norges ungdom. Hva fikk ungdommene erfare?

1. Et par i 50-årene falt over det bulgarske dansebandet. (Bandet takler det hele fint, for det er nettopp bermen som skaffer penger i kassen).

2. En voksen dame spydde på do (og hun var ikke sjøsyk).

3. Flere middelaldrende menn forsøkte å klå på dem på dansegulvet.

4. Enkelte guttevalper på over 20 prøvde å skjenke dem (uvisst hvorfor ...), selv om de var klar over at de ikke fikk lov til å drikke.

5. En dame fra en konferanse forsvinner med en mann fra en annen konferanse.

(Når begge er edru nok til å få dårlig samvittighet, drukner de fylleangsten og en gnagende indre stemme med 14 nye halvlitere og så er det jammen på an igjen! Skaden er allerede gjort, og man får vel ikke dobbelt så dårlig samvittighet av å gjøre samme feilen to ganger?)

Listen kunne vært lengre, men jeg har vel fått frem poenget. Nei, vent litt. Jeg kan ikke utelate hvem som sto foran scenen og skrek Alice, Alice, who the fuck is Alice? De samme som hoderistende sier «Ungdom nå til dags!» da lille Per tok sin første øl.

Hvordan var elevenes oppførsel? De er flaue over sin altfor eksemplariske opptreden og ros fra bl.a. konferanseverten om bord og vil være anonyme. Jeg skal derfor ikke nevne at de kommer fra Håstein skole i Laksevåg. Og de var på tur fordi de vant en premie i en antirasistisk konkurranse arrangert av Haakonsvern. Ungdom engasjerer seg faktisk.

Ikke samtlige er likegyldige. Det er faktisk et fåtall av ungdommer som er likegyldige.

Men er det godt stoff? Solskinnshistorier selger dårlig. Hærverk, vold, stjeling og narkotikamisbruk selger mye mer og utgjør et bedre førstesideoppslag enn:

«10 supre jenter til England». Denne overskriften fenger lite, og inneholder ikke et eneste ordspill. Kanskje Antirasister raser mot England eller Fjortiser og førtiser på Englands-båten klinger bedre? Overskriften inneholder heller ikke k-ord som knyttneve, krise, konflikt eller knivdrept. For ungdommene danset natten lang, og samtidig oppførte de seg høflig mot mannskap og passasjerer og klagde ikke en eneste gang.

Kanskje voksne må se på sin egen opptreden, før de moraliserer overfor ungdommen.

Jeg lar William Faulkner avslutte:

Nå vet jeg det: Det som kjennetegner et fehode, er den manglende evnen til å følge sitt eget gode råd.

Av Hjørdis Longva