Av Einar Eiksen Riktignok forsikrer Fjordlines adminisrende direktør i BT (den 8.juli) at også denne gang er motoren reparert og kursen satt, og det får vi endelig håpe. Annet kan vi jo ikke. Fordi den kontinuerlige flausen som selskapets sletne skip fra Tasmania har ført tusenvis av passasjerer fra inn og utland opp i, er sant å si tragisk. Ferieturer er blitt avkortet og i verste fall avlyst. Og uansett: kalamitetene har skapt masse komplikasjoner for mennesker som har sett frem til en etterlengtet sommerferie.

Ingen kan gardere seg mot motortrøbbel, clutcher som ikke virker eller reservedeler som ikke er tilgjengelige. Men derimot blir jeg provosert når selskapets ledelse (informasjonssjef og nå sist direktør) forsikrer at alle man har telefonnummer til er blitt varslet i tide når problemer har oppstått og avganger blir kansellert. Det er simpelthen ikke sant. Min kone og jeg kjørte Danmark på tvers tirsdag 25.juni for å rekke avgangen fra Hanstholm klokken 23. Da fikk vi beskjed om at avgangen var innstilt. Neste avgang var morgenen etter klokken 10, og da bare til Egersund. Med ankomst klokken 19. Ingen forsøkte å nå oss på telefon, trass i at selskapet hadde både telefonnummer og adresse. De omkring ti andre strandete vi hadde kontakt med samme kveld (både fra Bergen, Danmark og Tyskland) hadde samme opplevelse: ingen kontakt før vi selv oppsøkte bookingkontoret på ferjekaien i Hanstholm.

Jeg skal ikke trette med viderverdighetene utover kvelden før vi endelig fikk et krypinn på et feriesenter utenfor byen. Ferjeselskapets tre ansatte gjorde åpenbart det de hadde mandat til, men service-og kunnskapsnivået var uhyre begrenset. På spørsmål om hvor langt det er å kjøre fra Egersund til Bergen og når ferjerutene fra Sandvikvåg til Halhjem innstiller for natten, var det ingen som kunne svare. En av de ansatte hadde en nabo som kjørte trailer på strekningen, og hun ringte ham for å bli oppdatert. Da jeg sa at der måtte da være et team som settes inn når slike nødsituasjoner inntreffer, ble det svart at det er ikke så lett å få tak i folk etter kontortid.

Da jeg antydet at det ville bli i lengste laget å kjøre fra Egersund til Bergen om kvelden og natten, ble det sagt at det ble min sak.» Dessuten ser da dere så spreke ut», tilføyet damen uten at komplimentet dempet vår irritasjon. Utgifter til overnatting kunne vi for øvrig ikke regne med å få dekket. Ca. tjue personer uten bil ble hentet i Egersund med buss. De fikk forhandlet seg frem til matrekvisisjon på kroner ett hundre som kunne brukes på ferjen til Halhjem. Der var imidlertid kafeteriaen stengt da bussen nådde ferjen, og ingen om bord kjente til at Fjordline hadde inngått noen avtale.

Det som til sjuende og sist er det mest forstemmende med sommerens sjøeventyr i Fjordlines regi, er at det serviceapparat som mobiliseres i slike krisesituasjoner, synes å være tilfeldig og høyst mangelfullt. Informasjonene er ikke koordinerte, spørsmålene er mange og svarene snerres tilbake fra et urutinert (og naturligvis oppgitt) personale både om bord og på land. Kanskje det illustreres best ved at da vi bordet skipet torsdag 12. juni i Bergen, måtte vi stumpe oss over mannskap som lå på gulvet i korridoren og røykte og slappet av. Det hjalp lite at en av offiserene sa at nå kommer passasjerene, nå bør dere reise dereý. Dette er ingen dramatisert begredelighetshistorie fra fantasiland. Det er en moderne transportsaga fra turistlandet Norge 2003. En trøst i elendigheten: Selskapet Fjordline søker i disse dager etter leder for kvalitetssikring og sikkerhet.

Det synes å være på høy tid.