Dyrebeskyttelsen Bergen brukte i fjor 231.000 kroner på praktisk dyrevern, hvor mesteparten av pengene gikk til bakgårdskatt-prosjektet og omplassering av katter. 114.000 kroner ble dekket gjennom Dyrebeskyttelsen Bergens fjernadopsjonssystem, noe som gjør at bakgårdskatt-prosjektet er nesten selvbærende.

For femti kroner i måneden får interesserte være med på å dekke utgifter til mat, veterinærutgifter, varmehus, og tepper.

Ville hjelpe

Jenny Mikko (21) er en av mange «adoptivforeldre». I vår fant hun en brosjyre om bakgårdskattene og fjernadoptering, og adopterte straks seks katter.

— Jeg gjorde det fordi jeg er så glad i katter. Da jeg så at jeg kunne hjelpe dem, så ville jeg gjøre det, sier Mikko.

Som takk får hun bilder av kattene sine, og bakgrunnshistorien deres. Til jul hvert år sender Dyrebeskyttelsen ut nye brev om kattene, slik at adoptivforeldrene får høre hvordan det går med deres katter.

— Det viktigste man får igjen får å gjøre dette, er at det føles bra. Men det er klart at det blir lettere for folk å fjernadoptere, når man får bilder og historiene til «sine katter». Det er sikkert mange barn som ikke får lov til å ha dyr som er med på dette. Da får de likevel en katt de kan kalle sin, sier Mikko.

Åtte katter hjemme

— Jeg synes bakgårdskatt-prosjektet er veldig bra. At det er noen som orker å gjøre noe for dem i det hele tatt er fantastisk. Det er trist å se hjemløse katter, jeg får lyst til å ta med meg alle sammen hjem. Derfor føles det så mye bedre når jeg vet at de får mat og stell, sier Mikko.

Vanskelig å omplassere

Mikko har også fire katter hjemme, i tillegg til at hun fungerer som midlertidig hjem for katter som Dyrebeskyttelsen skal omplassere.

— For en stund siden hadde jeg åtte katter hjemme. Mine fire, og en kattemor med tre unger. Det tok nesten et halvt år før vi fikk omplassert alle. Det kan være vanskelig å omplassere katter, spesielt hvis man vil være sikker på at de får gode hjem.

— For meg er kattene alt, de er som mine barn. Det høres sikkert fanatisk ut, men slik er det bare. Jeg er veldig glad i alle dyr, og jeg vil så gjerne hjelpe dem, slik at de får det bra, sier Mikko.