Av Inge Tvedten,

Chr. Michelsen Institutt,

Bergen

Det ville være en tragedie. Skolen er ikke bare viktig for de 200 elevene fra hele verden som til enhver tid går der, men den har også stor betydning for det lokalsamfunn og den region den er plassert i, for internasjonal forståelse og engasjement blant norsk ungdom, og for forståelsen av det nordiske i resten av verden. Skolen bør også få betydning for utviklingen av norsk videregående skole: Mens Norge stort sett scorer lavt på statistikker over utdannelsesnivå ligger RCNUWC helt på toppen i verden når det gjelder eksamensresultater fra videregående skoler.

United World Colleges (UWC) er et system med til sammen ti skoler plassert rundt om i verden, fra Fjaler til Swaziland og fra India til Mexico. UWC ble opprinnelig etablert i Wales i 1962, og skal ifølge sin egen formålsparagraf være en skole som «gjennom internasjonal utdanning, felles erfaringer og samfunnsarbeid skal forberede unge mennesker til å bli ansvarlige borgere som er politisk og miljømessig engasjert, og som forplikter seg til å følge idealer om fredsskaping, rettferdighet, forståelse og samarbeid gjennom handling og personlig eksempel». Skolesystemet har til sammen uteksaminert flere enn 27.000 elever siden starten, og en stor andel av disse er aktive i internasjonale organisasjoner og sitter i ledende posisjoner i ulike deler av samfunnslivet.

Ideen om et nordisk United World College ble født gjennom stiftelsen «The Nordic United World Foundation» ved Nobelinstituttet i 1986. Den ble varmt støttet av en rekke personligheter innen kultur og samfunnsliv. Kjell Magne Bondevik, den gang partileder i Kristelig Folkeparti, uttalte: «Tanken om å bringe ungdom fra ulike land og verdensdeler sammen til et fellesskap i hverdag og høytid er et tiltak med fascinerende perspektiver. Internasjonal forståelse og fellesskap er avgjørende for å skape en trygg fremtid for alle, og planene om å etablere denne skolen i direkte tilknytning til Røde Kors sitt nyåpnete helsesportsenter samme sted finner jeg meget tiltalende. Jeg vil følge den videre utviklingen med stor interesse, og gir tiltaket min beste støtte.»

RCNUWC har nå vært i drift i åtte år. 30 prosent av elevene kommer fra nordiske land, 30 prosent fra utviklingsland, 20 prosent fra tidligere østblokkland og 20 prosent fra den øvrige verden. I skoleåret 2003-2004 er det 200 elever fra til sammen 82 nasjoner, og 30 internasjonale lærere. Skolen følger det globale International Baccalaureate (IB)-systemet, som er en anerkjent eksamen verden over. En grunnleggende idé er også at nordisk kultur og samfunnsliv skal stå sentralt, noe som blant annet gjenspeiler seg i undervisningen og et aktivt engasjement i lokalmiljøet. Totalbudsjettet for driften av skolen er på ca. 38 millioner kroner, som hovedsakelig finansieres av de nordiske regjeringene med Norge som den største bidragsyteren. Regjeringen legger opp til å fjerne ca. 20 millioner kroner etter en overgangsfase i 2004, noe som i praksis vil si at skolen må legges ned.

Elevene ved skolen rekrutteres på grunnlag av en kombinasjon av skoleresultater og dokumentert aktivt engasjement i samfunnsliv og kultur — uavhengig av økonomisk bakgrunn. De fleste elevene får dekket skolepengene i tråd med nordiske tradisjoner om rett til fri utdannelse, og flere elever kommer fra vanskelige kår i flyktningleirer og SOS-barnebyer. Skolehverdagen er en intens utfordring: Elevene bor på rom med fire medelever fra ulike land; de må jobbe hardt med skolearbeidet, og det er krav og forventninger om deltakelse i kulturarrangementer og debatter om internasjonale spørsmål. Med ungdom fra hele verden er det ofte elever fra ulike sider i konfliktområder, og store politiske spørsmål blir konfrontert med personlige relasjoner og vennskap. Dette er for mange den mest skjellsettende opplevelsen etter to år ved RCNUWC, som de tar med seg livet gjennom.

Tross det høye aktivitetsnivået er altså skoleresultatene blant de aller beste i verden målt etter gjennomsnittlig IB-poengsum. Vel er det riktig at skolen rekrutterer elever med et godt utgangspunkt, men norsk videregående skole har mye å lære av undervisningens innhold og form. Elevene må velge et fag fra hver av fem ulike kategorier som favner humanistiske fag, samfunnsfag, realfag, og miljøfag og nordiske studier, men de må også velge et estetisk fag som teater, kunst eller musikk. Elever og lærere har et nært samkvem både på og utenfor skolen. Og kanskje aller viktigst, et aktivt engasjement i nærmiljøet ved skoler, eldresenter, sykehjem og andre institusjoner er en integrert del av skolehverdagen. Fjaler kommune og Sogn og Fjordane fylke er da også blant de aller viktigste støttespillerne til skolen. Med en så intens hverdag og høyt aktivitetsnivå sier det seg selv at skolen representerer en stor personlig utfordring for unge mennesker mellom 16 og 20 år, og det er store utfordringer knyttet til drift og økonomistyring. Skolens ledelse, elever og lærere har imidlertid vist at de kan takle dette, og RCNUWC utvikler seg stadig.

Det er altså denne skolen regjeringen nå ønsker å legge død for å spare inn 20 millioner kroner på statsbudsjettet. Det vil være en fallitterklæring ikke bare overfor dem som er direkte berørt, men også for Norge som en aktiv del av verden med ideer vi tror på. Norge får internasjonalt engasjert ungdom, og verden får engasjerte mennesker med det elevene selv kaller «The Nordic Model» i bagasjen. Skolen fortjener en langt større oppmerksomhet enn den har fått, og ikke å bli en salderingspost i statsbudsjettet.