Innblikk

Olav Gorseth

I en rapport som Verdens Naturfond (WWF) presenterte i Madrid i går beskrives tilstanden i de nitten landene som har lakseelver. Bare fire land kan sies å ha en forholdsvis sunn og tallrik bestand av villaks, det er Island, Irland, Skottland og Norge. Her finnes nærmere 90 prosent av de kjente livskraftige bestandene. Men også de er i fare.

Laksen har forsvunnet fra 309 elvesystemer i Europa og Nord-Amerika. I Tyskland, Sveits, Nederland, Belgia, Tsjekkia og Slovakia er laksen borte fra elvene for godt. Og den er på grensen til å bli utryddet blant annet i Portugal, Estland, Polen, USA og sørlige deler av Canada, viser WWF-rapporten. I alt elleve land står i fare for å bli uten laksestammer.

Laksedreperne På verdensbasis har den totale fangsten av villaks sunket til atten prosent av volumet for tretti år siden.

Det er fem hovedgrunner til ødeleggelsen av laksestammer: vannkraftutbygging, flomsikring og andre inngrep i elvene, overfiske, forurensning og oppdrettsvirksomhet. Ødeleggelse av det stedegne arvestoffet (genetisk forurensning) når oppdrettsfisk parer seg med villfisk er ett av problemene. Spredning av sykdom og en voldsom oppblomstring av lakselus i fjordene er en annen.

Oppdrettet tar over Men oppdrettet er først og fremst et problem i de nordlige områdene, og spesielt i Norge. I fjor ble det fisket 1173 tonn laks her i landet. Av dette var ca 200 tonn rømt oppdrettsfisk. Fangsten av villaks var dermed vel 900 tonn. I 1997 – som var et foreløpig bunnår – ble det tatt 630 tonn. Fratrukket rømt oppdrettslaks blir resultatet på 430 tonn. Det er den laveste mengden fisk siden den første fangststatistikken ble laget på 1880-tallet ¿

Og i forhold til laksemengden i merdene blir det nærmest for puslerier å regne. I de nordatlantiske landene produseres det årlig over 600.000 tonn oppdrettslaks – tre hundre ganger så mye som den totale fangsten av villaks. I Norge ble det i fjor produsert 450.000 tonn i oppdrett, altså fem hundre ganger det som ble tatt av villaks.

Norge betyr mye Norge er desidert størst, både når det gjelder villaks, og oppdrett i Nord-Atlanteren. WWF peker på at dette gir oss et spesielt ansvar for villaksen.

Dette ansvaret er ikke forvaltet altfor godt. Vi har utryddet 60 laksestammer, 200 er i fare ifølge Direktoratet for naturforvaltning. Myriadene av rømt oppdrettslaks og det store mengdene lakselus gjør at samtlige norske villaksbestander er truet, ifølge WWF-rapporten. Offisielle tall viser at 11 millioner oppdrettslaks har rømt i Norge siden 1988. Mye tyder på at antallet er atskillig høyere. I samme periode ble det fanget ca. 3 millioner villaks ¿

Når smålaksen, smolten, svømmer fra elvene ut mot oppvekstområdene i havet, må den passere områder med intensivt oppdrett. De mange anleggene «produserer» også voldsomme mengder lakselus. Å forsere disse levende minefeltene er farefull ferd for de unge laksene. I 1999 rapporterte Havforskningsinstituttet at 86 prosent av smolten i Sognefjorden ble så infisert av lus at den døde i løpet av de første ukene i sjøen.

Håp for norsk villaks Villaksens tilbakegang i Norge henger sammen med utslipp fra industri og landbruk, sur nedbør, vannkraftutbygging og overfiske. Drivgarnsfisket til havs ble avsluttet for noen år siden. Vannkraftutbyggingens store æra er over med Alta-demningen, utslipp er redusert og nedbøren frakter med seg mindre forurensning enn før. Alt dette er gode nyheter for laksen. Fagfolk er enige om at Norge har muligheter til å snu utviklingen og få en vekst i bestandene. Men det kan medføre upopulære tiltak.

Og fortsatt gjenstår den fryktede parasitten Gyrodactylus som kom med importert svensk smolt til norske elver i 1975. Bruken av plantegiften Rotenon for å utrydde parasitten har virket i noen elver. I andre har den mislyktes. Uansett er metoden sterkt omstridt. I år åpnes den legendariske Lærdalselvi for fiske, etter giftbehandling og flere års stengning. En effektiv bekjempelse av parasitten er avgjørende for laksestammenes fremtid.

Island best «Fiskerne kom hjem tomhendte. Det var ingen laks å fange,» skrev den islandske avisen Morgunbladid i en reportasje i fjor. Island opplevde historiens dårligste laksesesong, med en fangst på femti tonn.

Men likevel er sagaøyen et stort lyspunkt. Det er registret 102 lakseførende elver. Laksen er utryddet bare i én elv. Stammene er livskraftige og stabile. Den dårlige sesongen i fjor tilskrives naturlige variasjoner. Havfiske etter laks har vært forbudt siden 1930, og få elver er utbygget for kraftproduksjon. Forurensning har heller ikke vært noen alvorlig problem.

Risikoen for den islandske laksen ligger i at oppdrettsnæringen vokser også her.

Mange slags farer Irland har derimot ikke stoppet havfisket. Og det er antatt at dette er den største trusselen for den irske laksen.

I Skottland har fangstene krympet fra vel 1500 tonn i 1952 til 278 tonn i 1995. Som i Norge er oppdrettsnæringen en trussel for villaksen, spesielt er lakselusen plagsom. Et særegent problem i Skottland er at klimaendringer har ført til ekstremt kraftig regn vinterstid, større vannføring og mer utvasking av jord. Resultatet er mye høyere dødelighet blant lakseyngel.

Årets laksesesong er spennende. Fortsetter økningen fra de siste årene? Eller blir sitatet fra Island om de tomhendte fiskerne en realitet? WWF-rapporten viser hvor privilegert Norge er. Og den viser at denne situasjonen ikke er noen selvfølge.