For hundre år siden ble dyrevernerne latterliggjort da de krevde rettigheter for dyrene på bakgrunn av evnen til å lide. Når det nå er tid for å bryte en ny barriere og heve fisken sin status fra sportsobjekt til sansende vesen, reagerer folk med tilsvarende fordommer og latterliggjøring.

Mange tror fortsatt at det å fiske kan sammenliknes med å skrelle poteter. Men innen vitenskapelige kretser er det nå påvist at fisk, i likhet med andre virveldyr, har et velutviklet sanseapparat som inkluderer smertefølelse og som har samme relative størrelse som hos pattedyr. I smerteforsøk viser fisken tydelige tegn på smerte, og de lærer lettest ved å bli straffet med smerte, da de prøver så sterkt å unngå det. Fisk med sår og skader viser vantrivsel og nedsatt vekst. All fornuft tilsier også at fisken er avhengig av et velutviklet sanseapparat for å kunne overleve som art. Fordi om fisken lever i et for oss stumt miljø og ikke meddeler seg med lyd, så betyr det ikke at de er følelsesløse.

Det er flott at Dyrebeskyttelsen Norge taler fisken sin sak. Norges Jeger— og fiskerforbund bør finne andre metoder enn utdeling av gratis fiskestenger for å lokke barn ut i naturen. Vi trenger ikke økt press på naturen i form av mer fangst og fiske. Det vi trenger er økt forståelse og respekt for medskapninger, enten de likner oss mennesker eller ikke.

Jenny Berg-Rolness