• Drapet på Fadime Sahindel er absurd og fullstendig uakseptabelt, sier Haci Akman, kurder og førsteamanuensis ved institutt for kulturvitenskap, Universitetet i Bergen.

Akman kom til Norge fra Kurdistan for tyve år siden. Han har blant annet forsket på å leve i eksil, slik mellom fem og seks millioner kurdere gjør.

— I stedet for å løse sitt moralske dilemma med å drepe sin datter, burde Fadimes far ha vært stolt over henne og støttet henne. Fadime burde ha fått en kurdisk pris for sin frigjøring, sin kamp for kvinners rettigheter og for sitt antirasistiske arbeid. Hun knuste alle barrierer i forhold til sin bakgrunn, hun var en intellektuell, feminist og politisk aktiv. Hun var en sterk kvinne. Drapet er en tragedie.

Jord og kvinner

— Hvordan forklarer du fenomenet æresdrap?

— Æresbegrepet er et resultat av vårt folks historie. Gjennom fire tusen år har den kurdiske nasjonen utformet sin egen æreideologi. Den har vokst frem innenfor de enkelte kurdiske stammene og varierer fra stamme til stamme. Men to saker står helt sentralt: jord og kvinner. Hvis du tråkker på en annen manns jord, i betydningen å prøve og overta, tråkker du på hans ære. Berører du hans kvinner, blir også hans ære ødelagt. Det betyr at hans sosiale posisjon, makt og respekt i samfunnet blir degradert.

For å gjenvinne posisjonene kan drap være en utvei. En slik ideologi nedfeller seg også som et mønster for hvordan du reagerer på at du føler deg selv eller dine verdier truet. Denne mentaliteten var en overlevelsesstrategi for det tradisjonelle stammesamfunnet. Æreideologien er frikoblet fra religion, og den er mye eldre enn islam

— Men som norsk statsborger, kan ikke for eksempel en kurder ta med seg denne mentaliteten? – Drap er drap, og uakseptabelt uansett begrunnelse. Jeg er også enig i at du må tilpasse deg når du flytter til en annen kultur. Men dette er en smertefull prosess. Det gjelder minoritetene, og det gjelder samfunnet de skal tilpasse seg. Prosessen krever mye mer enn de fleste tror. Norge har frihet under ansvar. Kurdisk tradisjon har ansvar og plikter, men den individuelle friheten er begrenset, regulert av stammens behov.

— Konflikter oppstår gjerne mellom første og annen generasjons innvandrere?

— Første generasjons kurder i eksil vil prøve å overføre sin kulturarv til neste generasjon. Da oppstår et konfliktpunkt mellom generasjonene, en kamp mellom autonomi og autoritet. Konflikten mellom selvstendighet og lydighet blir et moralsk dilemma, for alle parter. Første generasjon er redde for å miste sine barn til en annen kultur.

En far er et tre med røttene i hjemlandet. Vi vil alltid drømme om å vende tilbake til Kurdistan.

— Æresdrap vil jo likevel være helt uakseptabelt her i landet.

— Moderne kurdere aksepterer heller ikke æresdrap. Det foregår en stor debatt i Kurdistan om dette. Frigjøringsbevegelsen PKK har gjort mye for å gi kvinnene en ny status, blant annet med å ha kvinnelige soldater. Kvinner deltar i det politiske liv. Den fengslede politikeren Leyla Zana er et forbilde for alle kurdere, men kanskje spesielt for kvinnene. Hun nyter stor respekt i alle deler av Kurdistan.

Samboerskap uakseptabelt

— Drapet på Fadime skal skyldes at hun var sammen med en svensk mann.

— Den kurdiske nasjon er mer liberal enn sine naboer. Det er ikke uvanlig at kurdiske jenter og gutter gifter seg med unge fra andre nasjoner.

Men samboer er et ukjent begrep hos oss, samboerskap er derfor uakseptabelt. Jeg tror grunnen til Fadimes skjebne ligger i det at hun bodde sammen med en mann uten å være gift. Det måtte være et fryktelig moralsk dilemma, både for henne og for faren.

— Hva bør norske myndigheter gjøre, etter din mening?

— De må innse at konfliktene mellom innvandrergenerasjonene handler om moralske dilemmaer. Det eneste som nytter er å få til en dialog mellom partene gjennom en nøytral tredjepart. Dessuten må første generasjon innvandrere må ta et oppgjør med seg selv og innse at æresdrap er uakseptabelt.

— Hvordan blir æresdrap straffet blant kurderne?

— Det blir gjerne sett på som en rettferdig handling, og dommene er milde. Den dømte blir helt blant andre fanger, sier Haci Akman.