Av Olav Tveitane,

lærer på folkemusikklinja, Fana Folkehøgskule

Og det høres jo rimelig ut — forutsatt at man regner norsk folkemusikk som en sjanger som ikke bør prioriteres annerledes enn f.eks. kinesisk barokkmusikk (som faktisk står på programmet i år - en konsert undertegnede absolutt har tenkt å få med seg, nettopp fordi det sikkert blir en stund til neste gang).

Men kaster man et blikk på Festspillenes program opp gjennom årene, så er der faktisk en del musikk som der alltid er plass til - og som blir spilt hvert eneste år . Komponisten Ole Bull står f.eks. alltid på programmet - i år på ikke mindre enn 10 konserter.

Hvorfor det, egentlig?

Neppe fordi Bergljót Jónsdóttir eller noen andre mener at Ole Bull skrev storartet musikk. Svaret må vel ligge i at Ole Bull er en del av Festspillenes identitet - på linje med Edvard Grieg og for den slags skyld Harald Sæverud og Geirr Tveitt. Alle komponister som på forskjellig vis lot seg inspirere av - norsk folkemusikk.

Når disse komponistene er en så sentral del av Festspillenes identitet og tradisjon - hvorfor skal musikken som i stor grad var deres utgangspunkt, og som fortsatt lever i beste velgående, ikke være det?

De to norske folkemusikerne som er engasjerte i år skal også i all hovedsak fremføre musikk som er inspirert av norsk folkemusikk. Nils Økland skal bl.a. spille Ole Bull, mens Berit Opheim skal være solist i verker av Lasse Thoresen og Knut Vaage. Vel og bra, men hva med å la dem - og andre av våre beste folkemusikere - også få bidra med norsk folkemusikk på sjangerens egne premisser?

Norsk folkemusikk er en spennende og ikke minst mangfoldig musikkform. Et stort antall norske folkemusikere holder et meget høyt kunstnerisk nivå. De skaper levende og duggfrisk musikk i et fruktbart vekselspill mellom tradisjon og fornyelse. Denne musikkformen må da være en berikelse for Festspillenes programmessige identitet i vel så høy grad som «I ensomme stunde» for 117. gang?

At et band som Gåte har gjort sin versjon av folkemusikk populær i vide kretser er ikke nødvendigvis et kriterium for å bli satt på Festspillprogrammet. Heller ikke at norsk folkemusikk for andre publikumsgrupper er like eksotisk som mongolsk overtonesang. Norsk folkemusikk bør rett og slett ha en naturlig plass på Festspillenes program på samme måte som Grieg, Sæverud og for den saks skyld Ole Bull har det. Hvert eneste år.