Det har gitt forståelse og samfølelse på tvers av motsetninger, motsetninger som i andre land har ført til splittelse og bitre konflikter.

Nå kommer det en strøm av søknader om å få etablere private skoler, det dreier seg spesielt om religiøse skoler, med klart fundamentalistiske innslag. Det er et tankekors at disse søknadene kommer nå, i en tid hvor vi har fått et økt innslag av flyktninger og asylsøkere. Nettopp nå når vi mer enn noensinne har bruk for én felles skole – en skole hvor personer med forskjellig kultur og bakgrunn kan lære hverandre å kjenne og å respektere hverandre. En skole som kan skape forståelse og samhørighet på tvers av forskjellig tro og kultur.

Nettopp nå når vi er i ferd med å bli et flerkulturelt samfunn. Nå når vi kan se en rekke potensielle konfliktlinjer som kan skape vansker i fremtiden, nettopp da er det noen som vil etablere sine egne sektskoler, hvor all undervisning skal støtte opp om «den rette tro», eller mer presist: disse sektenes fundamentalistiske oppfatning av hva som er «den eneste rette lære».

Det er flott at politikere fra alle partier går i tog mot rasisme, og fremhever nødvendigheten av å bekjempe hverdagsrasismen. Men hverdagsrasisme bekjempes ikke mest effektivt fra talerstolen. Den bekjempes best nettopp «i hverdagen». For barn og unge vil det si gjennom samvær, lek og samhandling i barnehage og skole.

Det virker selvmotsigende når politikere den ene dagen går i tog mot rasisme og fremmedhat – for fellesskap og samhørighet, mens de den neste dag går inn for å svekke nettopp fellesskolen, den viktigste arena for å kunne skape fellesskap og samhørighet på tvers av kulturelle, sosiale og religiøse forskjeller.

ODD E. RAMBØL