BTs leder kommenterer forslaget i Stortinget om at felles omsorg skal være normen ved samlivsbrudd. BT krever at flere forutsetninger må være oppfylt for at barna skal ha omsorg fra begge foreldrene. De må blant annet bo nær hverandre og det må ikke være konflikt mellom foreldrene. Vi synes dette er helt legitime krav å stille til foreldre. De må kunne skille mellom sin egen parkonflikt og foreldreskapet og sette hensynet til barna først.

I stedet for å kreve forutsetninger for samarbeid må vi heller spørre oss: Hva kan samfunnet gjøre for å stimulere foreldrenes samarbeid? Hva må samfunnet gjøre for å sikre barna en god oppvekst og skåne dem fra konflikt? En undersøkelse gjennomført ved Møreforskning og Høgskolen i Volda viser at foreldre som velger felles omsorg, til tross for konflikter i bruddsituasjonen, samarbeider mye bedre over tid enn de som ikke velger felles omsorg.

Dempingen av konflikten mellom foreldrene er selvfølgelig det beste for barn. Felles omsorg betyr at begge foreldre fortsetter å være foreldre etter samlivsbruddet, med de samme rettigheter og plikter i forhold til barna.

Felles omsorg er helt uavhengig av hvem barna er mest sammen med. Omsorgsløsningen trenger ikke være nøyaktig 50 prosent. Foreldrene må sammen komme frem til en fordeling av omsorgen som er tilpasset foreldrenes livsfaser og ressurser. Barna har krav på å beholde begge foreldrene som ressurser.

Det bør være lettfattelig, for den som vil forstå, at dagens ordning med én vinner, én hovedomsorgsforelder, bidrar i mange tilfelle til å skape konflikter og bringe det verste frem i foreldrene. I dag tvinges i utgangspunktet samarbeidende foreldre inn i en konfliktsituasjon. De foreldre som ønsker å samarbeide og stå sammen om barneomsorgen, møter motbør fra mange forskjellige offentlige etater og instanser. I dag skapes konflikter på grunn av barneloven og alle de instanser man skal forholde seg til etter samlivsbrudd. Barna rammes mest av dette.

Foreldre som kjemper for å «vinne» barna og tilhørende økonomiske, juridiske og sosiale privilegier, ødelegger kanskje for alltid sine muligheter til å samarbeide om omsorgen for barnet. Mangelen på samarbeid, skapt av dette tape-vinne-paradigmet, skader foreldrenes økonomiske, emosjonelle og sosiale ressurser, som igjen går ut over barna. F2F vet at tape-vinne-paradigmet berører nesten alle foreldre ved samlivsbrudd på en eller annen måte. Det er en stor utfordring for hele samfunnet å anerkjenne det moderne samfunnet med nye samlivsformer og familiestrukturer og se praktiske løsninger for dette.

Å vinne hovedomsorgen etter et samlivsbrudd ser kanskje ut som en seier på avstand. Men denne kampen skaper over tid ofte tre tapende parter. Barna, mor og far.

Denne kampen, og barns opplevelse av konflikten om omsorgen, kommer ikke til å gå vekk av seg selv. Med flere samliv som opphører vil det tvert imot øke i tiden som kommer. En forandring og modernisering av lovverket og forvaltningen kan forhindre mange unødige konflikter.

Heldigvis forstår flere og flere at foreldrenes samarbeid er gunstig for barna og at det er bra at de fortsetter med felles omsorg også etter samlivsbrudd. Det er opp til politikerne å legge til rette for samarbeid. Det kan de gjøre ved å forandre barneloven slik at betingelsene for samarbeidet og fortsatt felles omsorg blir bedre.

Av Kristian Amlie, leder Foreningen 2 Foreldre Hordaland