Av Per Kristian Sebak

Den første var debatten om Bergensprogrammet på Bergen Rådhus, deretter kollektivtrafikkens dag og til sist den landsomfattende og tydeligvis lite tiltrekkende kollektivkampanjen på Torgallmenningen i regi blant annet av miljøbevegelsen.

Jeg har hørt en rekke innlegg, der det blant annet har vært sterke protester mot at det brukes langt mer midler på bedre veinett enn bedre kollektivtilbud, da det motsatte «uten tvil» vil redusere bilbruken. Det er også blitt argumentert med at miljøskader fra biltrafikken årlig medvirker til flere hundre personers død i Norge.

Denne kampanjen begynner imidlertid mer og mer å likne nok en feilslått røyke— eller alkoholforbudskampanje. Miljøbevegelsen unngår nemlig stadig vekk en rekke sentrale momenter: Mentaliteten til de fleste nordmenn forsvarer at bilen er noe av beste man har, det er nærmest fundamentet i et oppegående samfunn.

Man vokser opp i dag i et miljø der det bare er blest rundt bilbruken. Hvem har ikke allerede som barn kost seg med familien på bilferie til Danmark, Sverige eller England? Tenk hvor miljøfiendtlig bare det er.

Store idoler som Ole Gunnar Solskjær skryter av sine mange biler. Hver eneste avis florerer av bilreklame, senest har NRK med lisensbetalernes penger startet et program, «Autofil», som glorifiserer bilbruken. Hva er så noe av det aller viktigste den dagen man fyller atten år, jo, å få lappen. Dette medfører at om tretti år vil over 90 prosent av befolkningen ha lappen!

Når man så begynner å kjøre allerede som attenåring, venner man seg fort til hvor beleilig bilbruk er, spesielt i en by der det regner over 280 dager i året. Det er derfor rundt 70-80 prosent av oss uansett vil foretrekke bilen, og at det nærmest kun er de kollektivreisende selv som krever og vil bruke et bedre kollektivtilbud.

De ovennevnte momenter representerer noe av hele kjernen i dette problemet. Å tro at mindre veiutbygging kombinert med et kollektivnettverk i toppklasse alene vil redusere biltrafikk er så virkelighetsfjernt og utopisk som det kan bli. Bare se på New York, Boston og London. Dette er tettbygde, flate storbyer med et førsteklasses kollektivnettverket. Det går skinner i alle retninger, det er latterlig billig og hyppig.

Likevel sitter bilister i køer flere timer hver dag på sterkt overbelastede og utilstrekkelige veier (altså kombinasjonen dårlige veier og godt kollektivnettverk fungerer svært dårlig).

Hvis miljøbevegelsen og andre venstreorienterte idealister mener at bilismen er et så stort onde som de vil ha det til, så bør de heller for en gangs skyld gripe fatt i roten til dette problemet. Dette kan gjøres ved å fremme forbud mot all bilreklame (som ved røyking), heve aldersgrensen for lappen til 22 år, oppmuntre til kun én yrkesaktiv person pr. hushold slik at disse lettere kan bo i nærheten av arbeidsplassen, samt færre barnehager, forby pendling fra mer enn to mils avstand (derved mer sentralisering), instruere lærere til å fortelle skolebarn hvor grusom og dødelig bilbruken er, kreve mindre alkohol-, mat-, og tobakksavgifter slik at østlendinger slipper å overbelaste Mosseveien med privatbiler for å kjøpe slike varer i Sverige. Eller er miljøbevegelsen kanskje for feige?

Og til slutt: Jeg er en 24 år gammel fyllingsdøl som ikke har giddet å ta lappen ennå. Jeg reiser mye, og synes ikke busstilbudet langs Bergens mest sentrale strøk er så gale som enkelte vil ha det til!