Av Harald A. Nygaard

Seksjon for geriatri

Institutt for samfunnsmedisinske fag

Universitetet i Bergen

Vi er glade for at BT bidrar med å belyse spørsmål knyttet til bruken av legemidler i sykehjem. Oppslaget den 9. juli er basert på en artikkel i Quality and Safety on Health Care forfattet av Sabine Ruths, Jørund Straand og undertegnede. Åpenbart har BT sakset det vesentlige av stoffet fra Dagsavisen den 8. juli. Overskrift og innhold er til dels sterkt misvisende. Det er derfor påkrevet med en klargjøring.

At en forsvarlig sykehjemsbemanning med engasjerte leger og omsorgspersonell er vesentlig for enhver behandling av sykehjemsbeboere er hevet over tvil. Nevnte undersøkelse omtaler legemiddelbehandling i sykehjem. Skjønt problemer knyttet til legemiddelbehandling av eldre mennesker er av generell karakter, og dessuten ikke et særnorsk fenomen.

Innslaget i BT som også er ledsaget av en leder, forkynner at tre av fire beboere ved sykehjem kan ha blitt feilmedisinert . Undersøkelsen er å oppfatte som et tiltak for å sikre bruken av legemidler i sykehjem. Våre vurderinger bygger på opplysninger fra ansvarlige sykehjemsleger og sykepleiere. Vurdering av legemiddelbruken er basert på etablerte retningslinjer og terapianbefalinger, evidens fra tilgjengelig litteratur samt egne erfaringer. Vi hadde (selvfølgelig) ikke kjennskap til den enkelte pasient og heller ikke til forhold som gjorde at behandlende lege i noen tilfeller hadde funnet å måtte avvike fra det som generelt ansees som god praksis.

Artikkelen omtaler derfor ikke feilmedisinering, men antall problemer knyttet til den aktuelle legemiddelbehandling. Dette kan f. eks bety at en pasient får det riktige medikament, men i for lav eller for høy dose i forhold til diagnosen som ligger til grunn for behandlingen. Rasjonell legemiddelbehandling innebærer stundom at forskjellige medikamenter bør kombineres. Mange eldre behandles for flere forskjellige sykdommer. Risikoen for at bruken av legemiddelkombinasjoner kommer i gjensidig konflikt med hverandre er derfor tilstede. Slike kombinasjoner kan i noen tilfeller medføre at den tiltenkte effekten svekkes, i andre tilfeller kan den forsterkes, i sjeldnere tilfeller kan den også være farlig. I flere tilfeller har vi også etterlyst eller anbefalt kombinasjonsbehandling. Også slike tilfeller er omtalt som et problem . (Men vi har ingen forutsetning å uttale oss om denne kombinasjonen allerede har vært prøvet.) Bruken av enkelte legemiddelkombinasjoner forlanger særskilt oppfølging, f.eks. med blodprøver. Slike forhold er også registrert som et problem . Men vi har også påpekt legemiddelbruk som må ansees for feil.

Den gruppen medikamenter som hyppigst ble registrert som problematisk var bruken av psykofarmaka (nervemedisin, beroligende medikamenter, medikamenter mot depresjon og for søvnproblemer).Depresjon er en tilstand som hos gamle har vært underdiagnostisert og underbehandlet. Men overbehandling med såkalte antipsykotiske medikamenter, som i sykehjem ofte blir brukt pga. uro og atferdssymptomer, var og er et stort problem. Det er dokumentert at en slik behandling hos noen kan ha positiv effekt uten at pasienten blir dopet. Problemet er at behandlingen pågår over et lengre tidsrom. Slike forhold er også anført som problem. Denne (og annen beroligende) behandlingen kan medføre uakseptable bivirkninger som innebærer en stor risiko for pasienten, f. eks. økt falltendens med den risiko det medfører. Vi vet at mange av atferdssymptomene kan forebygges gjennom miljøtiltak og som ledes av personale med kunnskap og innsikt. Det kan også bidra til å redusere bruken av psykofarmaka.

Tre av fire sykehjemsbeboere har problemer knyttet til bruken av legemidler, men alle er ikke feilmedisinerte.