BT har besøkt Brecht-museet i Berlin og fått omvisning og med egne øyne sett Brechts bokhylle. Den tyske omviseren kan bl.a. fortelle at Brecht var glad i raske biler og at han en gang, «i en tid da DDR-folket måtte stå på venteliste i åresvis for å få en nesten ubrukelig bil», etter å ha krasjet bilen i et tre, skaffet seg en ny «vestlig» bil mot å skrive et reklamevers for bilfabrikanten. Om dette er det å si at historien er omtrent riktig, men at det nok skjedde i det glade Berlin i 1929 og at det var lenge før DDR var opprettet. Og da får vel historien en ganske annen betydning.

Under omvisningen er det også en i følget som kommer til å nevne at en amerikansk Brecht-biograf har hevdet at i mange tilfeller utga Brecht andres verker som sine egne, og «bergenserne i følget tenker på Nordahl Grieg. Var ikke Brechts «Die Tage der Kommune» egentlig Griegs «Nederlaget»? Hadde ikke en av Brechts mange sekretærer/elskerinner oversatt Nordahl Grieg, og så ble det plutselig utgitt av Brecht?» Man får det inntrykk at Brecht stjeler fra andre, uten å oppgi kilde, og uten å takke andre medarbeidere.

«Die Tage der Kommune» ble skrevet i Sveits i 1948-49 og publisert i 1957, etter Brechts død. I Elisabeth Hauptmanns Brecht-utgave i 1967 står det at stykket ble skrevet i samarbeid med Ruth Berlau og hun siterer fra Brecht: «Har hentet noen trekk og karakterer fra «Nederlaget», men stort sett er «Die Tage der Kommune» et slags mot-stykke.«Brecht har altså aldri underslått at han har lånt fra Grieg i dette tilfellet, og heller ikke at Ruth Berlau var en viktig medarbeider.

Det samme gjelder «Tolvskillingsoperaen». BT skriver at helt siden førstegangsoppførelsen er stykket «alltid bare blitt signert Bertolt Brecht. Av en eller annen grunn er Hauptmann og Gay blitt utelatt.....» Dette er fullkomment tull: På plakaten fra uroppføringen i 1928 står det at stykkets undertittel er «The Beggars Opera», at det har sin opprinnelse i John Gays engelske stykke, at Elisabeth Hauptmann har oversatt stykket og at Bertolt Brecht har bearbeidet teksten. (Dette er faktisk ganske beskjedent sagt). De samme opplysningene står i Hauptmanns Brecht-utgave fra 1967. Sterkere enn dette kan man vel ikke fremheve hvem som har vært delaktig i «Tolvskillingsoperaen»?

Mye annet kunne vært sagt om artikkelen, men det skal jeg avstå fra.

ANTON HELLESØY