Den sitter ikke i Stortinget, som representerer hele landet. Makten befinner seg i en Oslo-allianse som i denne saken har én oppfatning felles: Ting skal være som de er. Det betyr at alt skal forbli i Oslo.

I flere måneder har det pågått en massiv kampanje fra denne alliansen, som særlig består av ansatte i tilsynene som skal flyttes ut og fra politikere i hovedstaden som har lokalt Oslo-perspektiv på landet. For å gi sin argumentasjon et skinn av objektivitet har de tatt i bruk det generelle argumentet som kan brukes for å stoppe ethvert forslag til endringer: Det blir for dyrt. Det koster for mye å flytte tilsynene.

Men det er jo feil, det er det stikk motsatte som er tilfelle. SNF-rapporten om flytting av Konkurransetilsynet dokumenterer at leiekostnadene blir lavere ved flytting av tilsyn ut av Oslo. Videre påviser rapporten at gjennomtrekken blir mindre, noe som også er kostnadsbesparende. I Sverige ble det flyttet ut 50 statlige institusjoner med mer enn 10.000 arbeidsplasser på 1970-tallet. På slutten av 1980-tallet ble netto besparelse av dette beregnet til 270 millioner svenske kroner pr. år.

Vi får også høre at det blir store problemer i flyttefasen. Men flytting og omorganisering er en del av hverdagen. Flyttestrømmen har i hovedsak gått til Oslo de siste år. De som nå er så opptatt av kompetansetap ved flytting har så vidt vi har registrert aldri uttrykt noen bekymring når flyttingen skjer til hovedstaden.

Tidligere konkurransedirektør, NHH-professor Einar Hope, avviser faren for kompetansetap ved selve flyttingen: «Det må være fullt mulig å flytte Konkurransetilsynet til Bergen uten at det svekker tilsynets slagkraft og kompetanse i overgangsfasen. Dette er i stor grad et spørsmål om ledelse og organisering,» sier han i et intervju i Bergen Næringsråds blad INFO.

Men alliansemotstanderne hevder ikke bare at kompetansen vil lide i overgangsfasen. De fremholder dette som et varig problem. For i deres øyne er det kun Oslo som har den kompetanse som trengs for å drive tilsynene. Det er pussig at det i det hele tatt går an å drive dette landet utenfor hovedstaden! At det finnes både universiteter og høyskoler på andre kanter av landet. At olje— og gassvirksomheten kan styres fra Vestlandet (Hydro flyttet sin olje- og gassdivisjon fra Oslo til Bergen). At det kan gå ned fly i Bodø og tas imot store skip i Haugesund.

Faktum er jo at regjeringen i sine utflyttingsplan nettopp har basert seg på sterke faglige miljøer i de aktuelle byene. Vi kan som eksempel nevne planen om å flytte Konkurransetilsynet til Bergen. Byen har Norges ledende siviløkonomutdanning ved NHH og et tungt faglig jussmiljø, der det skal settes i gang egen utdanning i konkurranserett.

Denne kompetansen er grunnen til at tre konkurransedirektører, den nåværende Knut Eggum Johansen og to tidligere, Egil Bakke og Einar Hope alle mener Bergen er faglig kvalifisert til å huse tilsynet.

Punkt for punkt kan Oslo-alliansens argumentasjon tilbakevises. Til slutt står man igjen med ett argument. «Vi har ikke lyst til å flytte.»

Dét skal vi lytte til. Det vet alle som har vært nødt til å bli med på flyttelass til Oslo i sentraliseringens navn, det vet alle nyutdannede studenter fra alle kanter av landet som må reise til hovedstaden for å få jobb selv om de ønsker å bli i hjembyen. Forskjellen er at når det gjelder tilsynsflyttingen legges det opp til en rekke overgangsordninger av økonomisk og annen art for dem som berøres. For eksempel vil ansatte ha førsteprioritet til jobber andre steder i staten. Det vil fortsatt være tusenvis av statlige arbeidsplasser i Oslo etter denne begrensede utflyttingen.

Vi skal ikke neglisjere de ansattes personlige behov og Oslo-politikernes ønske om arbeidsplasser. Men disse er langt på vei ivaretatt. Tilsynene er ikke til for de ansatte. Personlige og lokale ønsker må i denne saken underordne seg overordnede samfunnsmessige interesser. Leser man de fleste partiprogrammene er det et massivt flertall for utflytting av statlige institusjoner fra Oslo. Regjeringen har nå lagt frem konkrete forslag. Nå kan stortingsflertallet vise om det står for det som er sagt, eller om politikerne lar seg vippe av pinnen av den massive maktdemonstrasjonen vi har sett fra Oslo-hold.

Det vil være feigt. Og det vil vise hvor den egentlige makten sitter.

Helge S. Dyrnes, administrerende direktør Bergen Næringsråd