EMILY AWUOR

Markedskrefter og medier har utløst drastiske moderniserings— og urbaniseringsprosesser som ikke er bærekraftige og forenlig med lokal virkelighet i u-land. Dette har bidratt til at det ikke lenge er bare mangel på rent vann, tak over hodet, helsetjenester eller skolegang. Lokale kulturelle levemåter er blitt invadert og erstattet med nye idealer som igjen fører til myter om at livet i Europa er mye bedre selv om man har alt man trenger i sitt eget land i sørlige verdensdeler.

I BT har kommunal- og regionalminister Erna Solberg kommet med viktige og opplysende forklaringer om dagens asylproblematikk og begrunner hvorfor asylinstituttet må beskyttes fra for eksempel «grunnløse asylsøkere». Men en annen sannhet er også at jo strengere asylpolitikk Norge og Vesten innfører, desto verre og farligere metoder vil disse økonomiske flyktningene bruke i forsøket på å emigrere til Europa. Hvor lenge skal Norge og Vesten fortsette å avfeie disse menneskenes skjebner som grunnløse når tusenvis risikerer sine liv for å komme?

Vestlige medier har i mange år gjennom tv-programmer og filmer satset på ensidig negativ avbildning av forholdene i u-land og glamorisert vestlig virkelighet. Mange av disse programmene seiler dag inn og dag ut på tv-skjermene i mange u-land. Nyhetskanaler som CNN, MTV og såpeserier som Dynastiet, Glamour, Neighbours og overdreven kommersialisering av vestlige produkter og ideologier, har skapt nye skjønnhetsidealer, kulturelle og materielle verdier i u-land. Denne utviklingen har forandret virkelighetsforståelsen dramatisk og skapt ekstreme illusjoner for mange folk i u-land. En ny holding om hva det gode liv er og i hvilken verdensdel man finner det, har forandret tilværelsen til millioner av folk. Mens u-land blir en dumpingplass for billig vestlig søppel, har ikke mange u-lands myndigheter tatt dette problemet på alvor.

Ikke engang når disse landenes demokratiske, juridiske, sikkerhets- og konstitusjonelle institusjoner ikke klarer å gjennomføre et forsvarlig politisk administrativt system overfor sine innbyggere. To ting skjer: Reelle fattigdomsproblemer som krig, sult og elendighet på den ene siden skaper en desperasjon og eksplosiv kriminalitet, sosialt og kulturelt anarki som folk ønsker å flykte fra, og kommersiell invasjon på den andre siden strekker grensen til et enda farligere hjørne ved å skape urealistiske myter som gjør at folk som egentlig ikke er «fattige», også risikerer livet for å komme til Europa. De som kan betale tusenvis av dollar, presser de som er pengelense ut av køen. Derfor mener jeg at strømmen av økonomiske flyktninger til Norge og Europa for øvrig er en mye mer komplisert og omfattende problematikk enn å skylde på kriminelle menneskesmuglere og å stramme inn asylpolitikken.

Den drastiske endringen av fattigdomsbegrepet i u-land fører til en ukontrollerbar rastløshet i massene, ekstremt materiell og moralsk press på befolkningen, som igjen skaper identifisering med det uvirkelige, fremmedgjøring av en hel generasjon fra sine sosiale og økonomiske rekkevidder og en eksplosjon av migrasjonsmønster. Vestlig standard brukes til å måle hva som er fattig og rik, hva som er pent og ikke pent, hva som er moderne og primitivt: den første verden, den tredje verden, utviklet land og utviklingsland. Med andre ord, fattigdomsbegrepet i u-land betegner ikke lenger den tradisjonelle og reelle fattigdom som mangel på sunnhet, helse og skoler. Det er også blitt et spørsmål om hvor i verden man befinner seg. Så alvorlig er denne mentaliteten at tusenvis drukner i havet og dør i Saharaørkenen på grunn av dette.

Jeg legger ikke all skyld på Vesten alene og er klar over det er ikke noe enkel oppgave. Men Europa må innse at endringen i fattigdomsbegrepet i u-land er en smeltedigel, en eksplosiv lava i internasjonal politikk og samfunnsutvikling og spesielt når det gjelder asyl- og flyktningproblematikk. Internasjonale politiske, økonomiske og kulturelle institusjoner og deres rolle i fremmedgjøring av befolkning i u-land, må tas på alvor som en del av fattigdomsbekjempelsen. En mer nyansert holdning og ansvar må tas i bruk ved eksport av vestlig kommersiell propaganda til u-land. Fri presse og markedsøkonomi er for eksempel grunnleggende verdier for Vestens demokrati og økonomisk overlegenhet, men har man virkelig tenkt over hvordan dette slår ut på «de andre» og hvilke konsekvenser det medfører i internasjonal samfunnsutvikling og migrasjonsproblematikk? Hvordan kan Europa og u-land videre bekjempe fattigdom og ulovlig innvandring når vestlig kulturell imperialisme og kommersiell propaganda fremmedgjør folk fra deres egen hverdag og skaper nye illusjoner om det gode liv?

Jeg foreslår at holdninger som styrker lokal stolthet, identitet, patriotisme, politisk og moralsk ansvar i u-land, bør og må så snart som mulig integreres som en del av fattigdomsbekjempelsen. Fra historien vet vi også at mange u-land egentlig er vrakrester fra kolonitiden som etter 30-50-års «uavhengighet» ikke har våknet fra marerittet bestående av udugelige ledere, dårlig økonomi og ikke minst kjempegjeld. Det trengs derfor en fundamental plattform og holdningskampanje som kan nøytralisere etniske konflikter, integrere folk i den lokale virkelighet og som kan balansere mellom modernisering, demokratisering og patriotisme. For dette problemet fører ikke bare til at u-land taper nyttig arbeidskraft og ressurssterke samfunnsborgere, men også til tap av menneskeliv og massiv ulovlig innvandring til Europa.

Migrasjon har alltid vært en viktig dynamikk i menneskets sivilisasjon. For mens EU bygger «Festning Europa» og stenger sine grenser, migrerer også mange europeere til u-land enten som turister eller fastboende. What about them?