Av Fredrik S. Heffermehl,

jurist og president i Norges Fredsråd

Det må være nok å minne om at det nylig kom frem at den britiske regjeringen har inngått en avtale som gir amerikanske tjenestemenn adgang til å hente ut personer i Storbritannia, utenom utleveringsbegjæring og de rettslige prosedyrer som er vanlige for land som vil beskytte sin suverenitet og sine beboere.

Vi trodde demokrati og borgerrettigheter var godt rotfestet og ville utbygges videre. Ashcroft har stått i spissen for en uthuling av disse vestlige verdiene som kan ta pusten fra noen hver. Og som mht. fart og omfang overgår hva fagfolk, historikere og statsvitere, i sine villeste fantasier hadde kunnet tro ville være mulig.

Når Ashcroft nå legger turen til Oslo for møter med den norske regjering er det all grunn til å være på vakt. I USA holdes folk fengslet på ubestemt tid uten tiltale, eller de utvises. Retten til å bli hørt av en domstol og få advokat er sterkt svekket, ikke bare på den avskyelige Guantanamo-basen. Avisen The Nuclear Resister, april 2002, dokumenterer i detalj at 7500 har vært arrestert i USA i de siste 6 måneder, for ikkevoldelig å ytre sin motstand mot krigen i Irak.

Hva vil Ashcroft frata oss? Det er god grunn til å stille et slikt spørsmål. I USA er det innført et system av angiveri og kontroll av borgerne, som går KGB og Stasi en høy gang med å søke informasjon fra f.eks. tjenestemenn med oppgaver i folks hus, bibliotekarer osv. Vi hadde en gang noen små bekymringer over overvåking på politisk grunnlag i Norge. De blir blek historie når USA nå skaffer seg persondata på det grunnlag at man er et menneske — i verden.

EU vil gi USA data om flypassasjerer og USA er godt i gang med å registrere alle latinamerikanere, uten godkjennelse av regjeringene. Datalagringen strider mot USAs lover. Intet problem i en privatisert verden. Selskapet ChoicePoint har fått oppdraget, - kanskje som takk for den gode jobben de gjorde med å sette opp valglistene for Florida foran siste presidentvalg.

Når Ashcroft nå skal besøke Norge bør det bekymre at den britiske regjeringen avtalte å gi fra seg rettsvernet for egne borgere etter hemmelige forhandlinger - i regi av samme Ashcroft.

Samtidig har ikke Norge i de siste årene vist stor lyst eller evne til å stå imot USAs militære og politiske prosjekter,

Bondevik var en av de første til å møte i Det hvite hus og erklære sin tilslutning til Bush og hans språk fra cowboyfilmene om en krig mot terrorisme, en politikk som selvsagt bare har økt problemet dramatisk.

En begrenset forståelse av terrorisme er iøynefallende i Bondeviks planer for en internasjonal terrorismekonferanse i New York i september. Opplegget stemmer godt med Bush-regjeringens interesse for å rette fokus mot terrorisme nedenfra - og vekk fra de statlige overgrep som får avmektige undertrykte til å gripe til sine ytterste midler.

De siste par årene har svært mange her i landet fått et nytt syn på USA som en maktglad bøllestat - og savner at Bondevik på det internasjonale plan snakker klart og modig og nekter å inngå i sluggerstatens umælende mobb. Stortinget synes knapt å påvirkes av det dramatiske skiftet i syn på USA i norsk opinion. Når Bondevik spør seg om årsakene til de dårlige gallupene bør han ikke glemme sin rolle i utenrikspolitikken. Det bør heller ikke velgerne.