Kvinnens far, en velstående og velrenommert islamsk lærer i hjembyen i Bangladesh, vil trolig drepe både henne, ektemannen og sønnen deres på åtte måneder. Årsaken er at datteren har vanæret ham og hans familie.

For fire år siden nektet kvinnen å gifte seg med mannen foreldrene hadde funnet til henne. I stedet rømte hun med sin hinduistiske kjæreste som hun giftet seg med i alle hast. Siden har ekteparet vært på flukt. Først i Bangladesh, så i India, det siste halvannet året i Norge. Som Bergens Tidende tidligere har fortalt, fikk ekteparet endelig avslag på oppholdstillatelse for 13 måneder siden. Siden har de levd i skjul. Norske myndigheter vil ikke tro ekteparets historie.

Faren til kvinnen har etterlyst ekteparet med navn og bilde i en engelskspråklig bengalsk avis som blir lest over hele den vestlige verden.

Våger ikke gå ut

De våger knapt og gå utenfor døren i frykt for at noen skal kjenne dem igjen. De stoler ikke lenger på noen av sine asiatiske venner. Tilværelsen deres er helt avhengig av gode norske hjelpere.

— Min far er en velstående mann. Han kan selv reise til Norge og drepe oss eller han kan la andre gjøre det, sier kvinnen som må skjule både navn og ansikt for Bergens Tidendes lesere.

Hun er overbevist om at faren og de fem brødrene hennes er villige til å gjennomføre æresdrap.

To ganger forsøkte faren og brødrene å ta livet av ekteparet mens de ennå bodde i Asia. Vi sitter sammen med en seriøs og ressurssterk kvinne. Tålmodig svarer hun på våre spørsmål og prøver å få oss til å begripe hvordan det er mulig at ikke bare far, men også mor kan slå hånden av en elsket datter.

Var øyestenen

— Jeg var øyenstenen deres som de oppdro til å bli en konservativ, muslimsk kvinne. Men skammen jeg påførte dem er så stor at jeg ikke lenger er verdig å være deres datter. I deres sinn og øyne har jeg mistet absolutt all respekt.

— Er vi nordmenn i stand til å forstå hva æresdrap egentlig er?

— Nei, bare den som kjenner dette miljøet fra innsiden kan fatte og begripe det.

Hun savner moren og har på forskjellig vis forsøkt å komme i kontakt med henne. Den unge kvinnen vil så gjerne fortelle sin mor at hun har fått et barnebarn. Men hun har aldri fått et eneste livstegn tilbake.

Moren kan ikke protestere

— Mor lever fullstendig beskyttet av min far og mine brødre. Hun får aldri gå ut alene, ta imot brev eller bruke telefonen på egen hånd. Som fars hustru aksepterer hun alt far gjør. Og om hun hadde motsagt han i denne spesielle saken, ville mor selv ha blitt drept, sier hun. Den isolerte tilværelsen sliter på ekteparet. Begge er deprimerte og avhengig av psykiatrisk hjelp. Støttegruppen rundt dem har sørger for profesjonell støtte. Norske pass og nye navn kan gi dem en ny start i livet.