På nominasjonsmøtet i Grand selskapslokaler i dag kommer forsamlingen til å juble hemningsløst over valget. Det er ikke ventet en eneste motforestilling, langt mindre en motkandidat. Friele oppfattes av de aller fleste å ha mye av det Høyres nåværende toppkandidater mangler.

  • Han er en av byens mest kjente innbyggere og er bortimot rikskjendis.
  • Han har hatt en fantastisk suksess som næringslivsleder og merkevarebygger. Og han viser sin kjærlighet til byen ved å satse på Bergen som bedriftseier og kapitalsterk investor.
  • Han er sjarmerende guttaktig og har trolig et betydelig velgertekke. Han er en bergenser slik mange bergensere selv ønsker å bli oppfattet.

Har ikke peiling

Erfarne Høyre-politikere utenfor den innerste kretsen rundt Høyres Hus har motforestillinger, men de lar seg ikke høre nå. Den viktigste motforestillingen er slett ikke Frieles tynne politiske erfaring. Selv om denne trekkes frem som et opplagt handikap. Friele har jo selv uttalt til Bergens Tidende at han ikke har peiling på politikk.

Nei, innvendingene går på at Høyre har plassert seg selv i en helt umulig posisjon ved å satse så mye prestisje på ordførerkandidaten.

Hvorfor er dette et problem? Kritikerne trekker frem tre forhold:

1. Forhold til partier man ønsker å skape flertall sammen med.

2. Forholdet til byrådslederkandidat Monica Mæland.

3. Forholdet til velgerne.

Høyres mål er selvfølgelig å komme til makten i Bergen, dvs. innta byrådet. For å klare dette trenger Høyre samarbeidspartnere. De mest sannsynlige samarbeidspartnerne er KrF og Frp. Slik Høyre ser det: aller helst begge to.

Satser alt på Helland

Blir KrF samarbeidspartner kan vi ta for gitt at KrF kommer til å satse alt på at sittende ordfører Kristian Helland blir ordfører. Når Høyre legger så stor vekt på ordførerkandidaten sin, vanskeliggjør det eventuelle forhandlinger med KrF. Og Høyre risikerer at KrF stenger forhandlingsdøren, om partiet ikke er villig til å diskutere også ordførerposten.

Dersom Frp blir eneste samarbeidspartner kan problemet bli det samme. Vi må anta at det å få byrådslederen er det viktigste for Høyre. Blir de to partiene noenlunde jevnstore, lar ikke Frp seg avspise med noen byrådsposisjoner. Det gjør sentrale tillitsvalgte i partiet klart overfor Bergens Tidende. Frp vil enten kreve ordfører eller byrådsleder. Og noe støtteparti for et mindretallsbyråd av KrF og Høyre er helt uaktuelt.

Er så Høyre villig til å ofre byrådslederposten, som er den viktigste, til fordel for ordførerposten? Ordførerens politiske betydning er svekket i byens nye styringssystem. Og selv om personvalg er blitt langt viktigere i det politiske liv, så er det fortsatt det partene vil gjøre med byen vår som er viktigst for byens innbyggere.

Satser på stemmeras

Erfarne Høyrefolk mener partiet ikke kan ofre den viktige posten som byrådsleder til fordel for den langt mindre viktige posten som ordfører. Det vil ramme troverdigheten til et parti som gang på gang har lagt vekt på at det Bergen trenger er en ny politisk kurs.

Monica Mæland blir i dag Høyre byrådslederkandidat. Hun avviser å diskutere spørsmålet om hvilke posisjoner som skal ofres i fremtidige byrådsforhandlinger.

Herman Friele har heller ingen plan B. Han uttrykker en klar forventning. Han oppfatter at partiet mener alvor når de velger ham til ordførerkandidat. Det kommer antakelig velgerne også til å gjøre.

En må ofres

Da nominasjonskomiteen la frem sin innstilling på ordfører— og byrådslederkandidat la ikke leder Martin Smith-Sivertsen skjul på at Friele ble oppfattet som en velgermagnet. I Høyre Hus sies det enda sterkere. Friele er kandidaten som skal feie alle andre ordførerkandidater av banen.

Med Friele på plakaten og øverst på listen skapes en forventning hos velgerne mener de kritiske røstene i Høyre. I den grad Friele-effekten gjør seg gjeldende, vil velgerne stemme på Høyre for å få Friele som ordfører. Med slike forventninger blir det vanskelig å ofre Friele som ordførerkandidat. Da får velgerne Høyre i vrangstrupen, og det er Høyre dømt til å tape på.