Bortvisning fra skolen i ti dager, er kan hende en brutal måte å reagere på i manges øyne. Jeg kan i stor grad støtte opp om dette, men da med bakgrunn i det tapet vi som er igjen på skolen opplever. På tross av dette, vil jeg påstå at prosessen vi nå har vært gjennom, viser en av mange gode egenskaper ved miljøet på skolen; elevene har i fellesskap jobbet for å få løftet problemet «frem i dagen». At dette allikevel har vært lærerikt og interessant, er vel noe de fleste elevene kan stå sammen om.

Året på Fana Folkehøgskule har vært storslagent på alle måter. Det faktum at vi den 12. mai reiser herfra er overhodet ingen god tanke. Selv om alle er tilbake etter påske, er det allikevel utrolig trist at noen av elevene må reise hjem i ti dager når det nå nærmer seg slutten av skoleåret. Disse elevenes fravær setter i stor grad sitt preg på skolemiljøet. En eventuell stigmatisering av de bortviste elevene er et uaktuelt tema innad på skolen. Et stikkord for opplevelsen ved en folkehøgskole, er jo nettopp samhold og fellesskap!

Årets kull på Fana FHS er en gjeng hyggelige og positive ungdommer. Alle andre spekulasjoner vil være uriktige. At 14 stykker bortvises for rusmisbruk er ingen sensasjon. Liknende saker er overhodet ingen sjeldenhet på andre folkehøgskoler, dog uten tilsvarende medieomtale. Det er viktig å ta i betraktning at elevene her er et gjennomsnitt av ungdommen. I stor grad gjenspeiler vi samfunnet rundt oss. Å leve i den tro at ungdom ikke er utprøvende med tanke på ulike rusmidler er virkelighetsfjernt. Jeg forsvarer overhodet ikke ungdommens rusvaner, men understreker det faktum at dette er en problemstilling som generelt er veldig aktuell. Det at vi har en rektor som innehar bred erfaring hva rusmisbruk angår, etter å ha jobbet i et kollektiv for rusmisbrukere, er i mine øyne med på å skape sunne holdninger omkring rus. Å tro at en folkehøgskole vil være helt fri for rusmidler, vil jeg allikevel påstå er utopisk. Dessverre.

Et annet aspekt av denne saken, er skolens forhold til nærmiljøet. Jeg skjønner veldig godt at naboer og andre i nærmiljøet undrer seg over hva som egentlig foregår på Fana FHS. Bakgrunnen for min forståelse skyldes i stor grad at jeg selv kommer fra et lite sted som har en folkehøgskole. I og med at en folkehøgskole er et lite og ikke minst «lukket» samfunn, er det veldig vanskelig for utenforstående å vite hva som foregår der. Denne «mystikken» fører raskt til en unødvendig skepsis. Jeg har selv vært en av dem som har sett på elever fra en folkehøgskole med skeptisk blikk. Situasjonen har nå endret seg radikalt, og det er nå jeg som blir vurdert av andre. En meget lærerik opplevelse på godt og vondt. I en sak som denne, er det ikke korrekt å generalisere. Det finnes elever ved skolen som aldri har prøvd noen form for rusmidler! Det skaper naturlig nok ubehagelige belastninger for disse å møte en skepsis ute i nærmiljøet. Dette bør i aller høyeste grad være en tankevekker for noen. For min del blir det her viktig å understreke at jeg ikke generaliserer noen av menneskene i nærmiljøet. Dette dreier seg ikke om at alle går rundt og ser på elevene som rusmisbrukere, men det er liten tvil om at vi for tiden står i sentrum for uønsket oppmerksomhet!

Jeg vil understreke at jeg anser meg selv som privilegert som har fått muligheten til å gå på denne skolen. Å bli voksen er en lang og tung vei å gå. Et år på folkehøgskole gir viktig ballast med tanke på situasjoner du vil stå overfor senere i livet. Aldri før har jeg på så kort tid lært så mye om meg selv som jeg har gjort dette skoleåret. Miljøet og samholdet her på skolen er unikt og de positive sidene er mange å ta tak i. La derfor ikke denne bortvisningssaken ødelegge inntrykket av hvordan det egentlig er her på Fana Folkehøgskule!

Av Åsmund Løvberg Strand, elev