Hva slags utenriksreportere holder Bergens Tidende seg med? Jakob Rubins reportasje fra Venezuela 17. desember er så tendensiøs at den knapt kan regnes for seriøs journalistikk.

Ifølge Rubin støttes president Chavez av størstedelen av de militære og «et fanatisk mindretall av befolkningen», mens tydeligvis «alle andre» støtter opposisjonen.

Sannheten er at president Chavez ble valgt med 59 prosent av stemmene så sent som i juli 2000, for en periode på seks år. Det har vært holdt seks valg på fire år. Tyngden i opposisjonen utgjøres av overklassen som sitter med overveldende økonomiske ressurser, kontroll over fire private tv-stasjoner og de aller fleste aviser i landet. Og viktigst av alt; de har full støtte fra USA, som gjerne vil ha full kontroll over oljen. USA hadde høyst sannsynlig mer enn én finger med i kuppet mot Chavez for noen måneder siden. Likevel brakte stor folkelig — og militær - støtte Chavez tilbake i presidentstolen allerede etter et par dager.

Streikene som har foregått i det siste har vært svært uoversiktlige. Men mye tyder på at det mer er snakk om lockout og tvungen stans av arbeidet gjennom aksjoner utenfra, enn om en egentlig streik. Og tankevekkende nok foregår streiken i landets best betalte bransje, oljeindustrien.

Både Ecuador, Brasil og Venezuela har valgt venstreorienterte ledere i løpet av kort tid. Det kan være snakk om et stemningsskifte på kontinentet. Det er synd den dramatiske situasjonen i Latin-Amerika dekkes så dårlig av norske medier. Desto verre blir det når den lille informasjonen som kommer på trykk, fortoner seg som uoffisiell desinformasjon fra Washington.

HALLVARD BIRKELAND