JOHN BJARNE LIUM

— Jeg hater journalister, og tar penger for å stille opp for media. Dette er et unntak, sier Arne Aarhus (26). Han har islandsk mor og norsk far, og har hoppet med fallskjerm fra det meste som kan hoppes fra. I fjor hadde han med seg et minikamera på reise rundt om i verden. På Island satt en kamerat og klippet det hele sammen til serien «Adrenalin», som ble solgt til en islandsk tv-stasjon. Programmet ble en seersuksess, og Arne som snakket islandsk med norsk aksent ble alle gutters store helt. Arne vokste opp på Nordås, men studerer i Tromsø.

I tv-reklame

Nå skal basehopperen Arne Aarhus fra Fana få islandske ungdommer til å ta bussen.

Vi er i studioet til Reykjaviks best betalte fotograf, Ari Magg. To unge menn fra reklamebyrået går rundt i lokalet og snakker i hver sin øreplugg. Arne får beskjed om å ta av seg Dieselbuksen fordi den er litt for liten. Noen blir sendt til en butikk for å skaffe en ny. På med ny bukse, lyskasterne justeres. Luftmaskinen settes rett under de lange krøllene for å etterligne et hopp.

— Litt lenger ut med armene, brøler Magg. Arne smiler tappert. Han skal profileres i aviser, magasiner og i tv-reklame. Etter et par ruller med film gir fotografen grønt lys for pause.

Fiskeristudier

— Jeg gjør denne kampanjen for busselskapet fordi jeg fremstilles på en reflektert måte, i tillegg til at det gir gode penger. Budskapet er at man må bruke penger på hobbyen sin i stedet for å la alt gå til bil. Det kan jeg stå for, sier han. Arne har aldri hatt bil selv, og har som regel brukt offentlig transport til og fra hopping.

— Det er sjelden du kan forsvare å ha bil dersom du bor midt i byen, mener han. For meg har det vært et bevisst valg ikke å ha bil. Jeg har brukt pengene til andre ting. Arne Aarhus er i ferd med å avslutte studiene ved Fiskerihøyskolen i Tromsø. Sammen med noen studievenner har Arne startet «Fiskernes fallskjermklubb» på Fiskerihøyskolen.

Fordommer

Arne fikk flere tilbud etter «Adrenalin». Et mobiltelfonselskap ville fremstille ham som en gærning som gikk sine egne veier.

— Det er ikke det basehopping dreier seg om, ifølge Arne.

— Når journalister skriver om ekstremsport, er det kun for å formidle fordommer. De har storyen klar før de treffer oss. Publikum ønsker å få bekreftet sine egne fordommer. Og media vil selge, dermed har man en ond spiral. Hele poenget med journalistikk forsvinner. Jeg har vært hysterisk sint noen ganger.

Har sett flere venner dø

I dag er han blid og pratsom.

— For meg er risikosport en nøye kalkulert avveining mellom glede og risiko.

— Jeg har trappet ned på grunn av dette: Gleden ved å hoppe er ikke lenger så stor at det veier opp for risikoen, sier han. Han har aldri opplevd at noen i miljøet ikke bryr seg om risikoen. Tallene forteller at det skjer en dødsulykke for hvert 700. basehopp. Arne har 286 hopp, og var en av pionerene i basemiljøet i Norge. - Før du går frem på kanten har du sjekket alt, og gjennomgått scenarier for alt som kan skje. Når du står på kanten er det ren overlevelsestenking. I lufta opptrer man nærmest mekanisk. Det gir en bra boost å lande godt. Man får en følelse av å beherske elementene. Men jeg har gjort hopp med altfor stor risiko og det er ubehagelig etterpå når flaksen har fått rå.

Tøff, men fornuftig

— Arne er et kjent fjes på Island, og mange unge ser opp til ham. Og så representerer han idéen med å bruke penger på hobbyer i stedet for bil, sier Ragnar Gunnarsson fra reklamebyrået Fiton.

— Arne virker tøff, men samtidig fornuftig. Han er et godt fjes å bruke til denne kampanjen. Jeg vet ikke hvordan det er med Norge, men her på Island har de aller fleste bil fra de er 17 år. Man jobber hele sommeren og deltid resten av året for å ha råd til bil og bensin.

Tar en enorm risiko

Arne har mye på hjertet.

— Problemet i basemiljøet er at det alltid er noen som gir media det de vil ha uten å kreve motytelser. TVNorge driver nå og spiller inn en dokumentarserie over to år. Hopperne stiller opp gratis, og tar en enorm risiko med hoppene de gjør foran kamera. I klipperommet vil dette helt sikkert fremstilles som om teamet bare følger basehopperne. Men etter flere år med media vet jeg at ingenting er tilfeldig, de vil alltid forsøke å presse deg for å få de beste storyene. Jeg har sagt til dem som er med at jeg ikke skjønner hvorfor de gidder å prostituere seg på denne måten, sier han.

Mer fotografering. Arne blir bedt om å skifte t-skjorte. Magg roper, og sminkøsen jobber for å holde det lange håret oppe. Etter at dagens fotografering er over går vi sammen nedover hovedgaten i Reykjavik. Tenåringsgutter kommer bort for å håndhilse og få autograf. Jentene glaner forlegent. Etter endt oppdrag skal Arne til Troms for å dykke etter spekkhoggere.

— For å være helt ærlig trodde jeg aldri at jeg skulle leve til jeg ble 26 år. Så herfra tar jeg alt som bonus, gliser han.

I SVEVET: Arne Aarhus (26) skal profileres i aviser, magasiner og i tv-reklame.
FOTO: ARI MAGG