Han presiserer regelverket for å avdekke foreldreansvar og mødrenes ansvar. Videre sier han at å se bort fra dette er å oppfordre til kidnapping av barn.

Som kommentar til vår sak synes jeg dette er ubegripelig. Selvfølgelig må foreldreansvar og videre avklares. Jeg forstår man må søke fra hjemlandet til søker for å ha tid til å arbeide med saken. Poenget er at i vår sak er ikke foreldreansvar noe tema. UDI har for mange måneder siden mottatt dokumentasjon (fødselsattest og enslig mor-sertifikat) fra oss, som viser at min kone er enslig mor og at det på datterens fødselsattest ikke er oppgitt noen far. Dette er offisielle dokumenter fra russiske myndigheter.

Trenger UDI ett år på å bekrefte disse? Skal datterens skolegang avbrytes, familien skilles og vår økonomi ødelegges på grunn av dette? Mor arbeider, og familien trenger hennes inntekter. Jeg har ikke mulighet til å forsørge familien i Russland og samtidig klare forpliktelsene her hjemme.

Skal UDI heller ikke ta hensyn til FNs Barnekonvensjon? Selv om politikerne av behagelighetshensyn har overført all makt (men de har fremdeles politisk og moralsk ansvar), så gjelder vel forhåpentligvis norsk lov for UDI?

Til slutt: Vi forstår at det må eksistere regelverk og at vi dessverre ikke visste om bestemmelsen at vi måtte søke fra Russland, før det var for sent. Vi hadde ikke til hensikt å omgå regelverket. Hvis UDI ville se på vår sak og kommentere den ville jeg vært takknemlig. Det er kanskje for mye forlangt at man viser litt smidighet og tar hensyn til at det gjelder en mindreårig hvor mor har opphold i Norge. Jeg vil gjerne møte den politiker i regjeringen som forsvarer UDIs praksis. Er det dette du mener med å sette familien i fokus, Bondevik?

Av Leif Rødder