Siste mann ut med å få sparken i Statoil, konsernsjef Olav Fjell, hoppet ut i sin lukrative fallskjerm til rundt 7,5 mill. kroner. Hadde ikke Fjell hatt «fallskjermgulroten» å se frem til — så hadde han gjort akkurat som styreformann Leif Terje Løddesøl i Statoil - trukket seg foran det ekstraordinære styremøtet i selskapet!

Men nei - selv om resultatet av styremøtet var gitt på forhånd, var det en selvfølge at Olav Fjell ikke trakk seg - da hadde han nemlig landet uten fallskjerm på «bar bakke». «Fallskjemhopping» uten fallskjerm ender vanligvis nokså tragisk.

I bakvendtlandet Norge følger man for en gangs skyld omverdenens måte å kvitte seg med udugelige ledere som har fått sparken - store fallskjermer leger alle sår.

Når Kristin Halvorsen utfordrer olje- og energiminister Einar Steensnæs til offentlig debatt om hva lønnsnivået skal være i oljeselskapet, er dette feil. En leder i Statoil skal ha konkurransedyktig lønn på lik linje med ledere i tilsvarende selskaper i utlandet - Ola Dunk-mentalitet er vi ikke tjent med.

Det vi er tjent med i Norge er en debatt om fallskjermer generelt i næringslivet. Udugelighet og dårlig ledelse etc. skal ikke belønnes med millionbeløp - selv ikke i Statoil. Mange av lederne som de siste årene har mottatt store fallskjermer burde i stedet selv betalt for noe av skaden de har forårsaket. Da hadde ikke Fjell fått rare fallskjermen fra Statoil!

JAN M. LIND