Fra sidelinjen har jeg med skadefrohet(!) registrert både slag og spark, over og under beltestedet, sidesprang, trusler, løgner og halvsannheter.

«Varen» politikerne selger på det politiske loppemarked, er ofte pent innpakket i populistiske vendinger og forfører velgerne, mest fordi budskapet presenteres så enkelt og forståelig at folk flest forstår det.

Det som undrer meg mest er at velgerne glemmer så fort, enn si tilgir så lett sjonglørene i norsk politikk. Forventes det ikke lenger at personer i fremskutte posisjoner også skal holde en viss etisk standard i offentlighetens tjeneste? Dessverre vinner partiet som appellerer til egoismen i oss stadig nye velgere. Det gjør solidaritets— og fellesskapstanken til et fremmedord og skatt til et skjellsord. Resultatet av en slik «enhver er sin egen lykkes smed»-politikk, kan om noen år være helt uopprettelig. Og vi vil ganske sikkert få et mye kaldere samfunn når alle mål etter hvert skal vurderes ut fra effektivitet.

Mer enn noensinne reagerer jeg på alle de usympatiske utspill som kommer fra den kanten. Og jeg gremmes over hvor blåøyd folk er i sin iver etter å slippe slike krefter til roret.

HELGE SÆTHRE,

ALVERSUND