DEN NORSKE VERFTSINDUSTRIEN fordoblet overskuddet i fjor. Noen få gjorde det riktig bra. Men det har sine forklaringer, blant annet et kraftig oppsving i ordretilgangen like før subsidiene falt bort i slutten av år 2000. Nå er ordretilgangen anstrengt og hovedbildet er noe mer dystert. Mange verft går med underskudd.

Mot et slikt bakteppe er det ikke noen stor overraskelse at den unge investoren Carl Fredrik Seim har sendt tradisjonsrike Mjellem & Karlsen til skifteretten. I nokså mange år har det vært sagt og skrevet at Marineholmen — midt i Bergen by - burde brukes til noe annet enn skipsindustri. Nå har området fått en eier som er villig til å ta belastningen med å avvikle et verft som - etter alle solemerker - ikke er i stand til å tjene penger. De siste fem årene har verftet gått med underskudd. Nå vil ikke den nye eieren putte inn ny kapital. Da er konkurs resultatet.

DET ER SLETT IKKE HYGGELIG å være vitne til at en så hederskront bedrift stenger dørene. Men vi advarer mot å overdrive sorgen. Kriser ender ikke alltid i avgrunnen. Ofte fører de til noe godt. Og så er det viktig å være klar over at konkursen på Marienholmen er et resultat av en villet politikk.

Det var tidligere i år at sentralbanksjef Svein Gjedrem dro opp et nokså dystert scenario for Industri-Norges fremtid. Nøkternt og uten store fakter slo han fast at dagens politikk vil tappe norsk industri for tusenvis av arbeidsplasser hvert år, fordi vi ikke makter å konkurrere med land som kan tilby langt billigere arbeidskraft. Samtidig har fedrelandet så mye penger at vi faktisk har råd til å overføre arbeidstakere fra konkurranseutsatt sektor til skjermet sektor - for eksempel skole og helse. I en situasjon med knapphet på arbeidskraft er det den mest nærliggende muligheten, særlig når vi kjenner til den utbredte motstanden mot å åpne for økt innvandring.

DET ER MOT DETTE BAKTEPPET vi må se mandagens konkursmelding. Kanskje hadde ikke Carl Fredrik Seim planer om å drive skipsverft. Kanskje han fortest mulig ville ha tak i de virkelige verdiene på Marineholmen. I så fall har han spilt med falske kort. Men i 2002 kan ingen - heller ikke staten - dømme noen til å drive skipsverft dersom de selv ikke vil.

Ennå er ikke siste ordet sagt, og ennå kan det bli liv i det som var Mjellem & Karlsen. Verftet sitter stadig på en milliardkontrakt som ikke er oppfylt. Men da er det mest sannsynlige at fortsettelsen skjer utenfor Puddefjordsbroen. Kanskje konkursen på Marineholmen er det som skal til for at Rekstens gamle tanke - om et skipsverft på Hanøytangen - blir realisert?