Av Martin Kolberg, partisekretær i Arbeiderpartiet

Skribenten bommer ganske sterkt i sin kritikk av denne rapporten.

Dialogforum trekker nemlig opp en del viktige kriterier for dette samarbeidet i framtida. Det skal være åpent, det skal være ryddig , det skal være et samarbeid mellom selvstendige organisasjoner med respekt for ulike syn , og det skal ikke v æ re til hinder for at vi har dialog med a n dre arbeidstakergruppe r. Med dette som utgangspunkt, skal vi finne gode, praktiske former for samarbeidet framover. Det innebærer altså ikke at dette skal fortsette som i dag.

Avisas kritikk tar i beste fall utgangspunkt i samarbeidet slik det var tidligere. Den bommer på dagens situasjon, og treffer enda mindre i forhold til det bildet vi i rapporten tegner av framtidas samarbeid. Sykehusreformen er et godt eksempel på at Arbeiderpartiet langt ifra er noe haleheng. Vi lar oss ikke på noen måte hindre i å gjennomføre det vi mener er riktig, selv om hele eller deler av fagbevegelsen kjemper til dels sterkt imot. Det er ikke slik at vi lar oss styre av LO. Samtidig føler Arbeiderpartiet et spesielt ansvar for å representere de brede lønnstakergrupper i politikken. Derfor står ikke et samarbeid med arbeidstakernes faglige organisasjoner på noen måte i motsetning til kontrakten med våre velgere. Det er tvert imot en forlengelse av den.

Utgangspunktet for samarbeidet et at Arbeiderpartiet og LO har de samme grunnleggende mål for samfunnsutviklingen. Sammenlignes LOs handlingsprogram med Arbeiderpartiets, er likhetene åpenbare. Samtidig ser vi i dag at motkreftene er svært sterke. Når vi har en høyredominert regjering som fører en politikk for økt privatisering, svekkelse av arbeidstakernes rettigheter, kutt i viktige velferdsordninger og ignorering av en økende ledighet, er det viktig å forene kreftene for å hindre denne utviklingen. Derfor har politikken til dagens regjering gjort det lettere å innse at samarbeidet er helt nødvendig.

Et samarbeid mellom Arbeiderpartiet og LO er derfor verken umoderne, uhensiktsmessig eller udemokratisk. Det er tvert imot både en politisk nødvendighet og et moderne sosialdemokratisk prosjekt. Solidaritetsalternativet på 90-tallet viste tydelig at et slikt samarbeid kan ha en svært viktig rolle i dagens politiske bilde. I Sverige ser vi at styrkingen av båndene mellom parti og fagbevegelse har vært svært vellykket. Men vi skal være fullstendig åpne på hva det innebærer, og har slett ikke noe å skjule.