Kommunene har bygget omsorgsboliger og enerom på sykehjemmene, men de som bor der har behov som går langt utover det bygningsmessige. De har behov for god pleie og omsorg, i tilpassede boenheter og med tilstrekkelig personale.

Nasjonalforeningen for folkehelsen har i mange år kjempet for at landets 65.000 demenssyke og deres pårørende skal få en bedre hverdag. I dag er tre av fire sykehjem for dårlig bemannet. Det er rett og slett ikke mange nok hender til å gjøre mer enn å stelle pasientene så raskt som mulig, skjære middagsmaten opp i spiselige småbiter, plassere pasientene i godstolene sine og dele ut medisiner. Trygghet, fysisk aktivitet og sosial stimulering er det sjelden plass til på timeplanen; en spasertur i fint vær, en svingom for gamle dagers skyld, en titt i fotoalbum etter svunne minner. Alt dette som gjør livet levelig, og demens til å leve med, er dessverre ikke en obligatorisk del av pleien mange steder.

Hva så med de pårørende? Kan ikke de stille opp når mor eller far, ektefelle eller nær venn blir rammet av demens? Det er nettopp det de gjør! Halvparten av landets 65.000 demenssyke bor hjemme. Det skal finnes en offentlige ordning med omsorgslønn, men det er opp til kommunale budsjetter om ordningen faktisk er tilgjengelig, og hvor omfattende den er. Uansett er omsorgslønn aldri en lønn til å leve av. I de fleste tilfeller bør den vel heller kalles for en symbolsk lønn fremfor en matnyttig en. Det skal en sterk rygg til å være pårørende til en demenssyk. Ikke bare skal du leve med sorgen, en sorg over at det kjæreste mennesket i verden langsomt svinner hen og blir en annen, du skal også få endene til å møtes økonomisk. Pårørende i Nasjonalforeningens demensforeninger krever en lovfestet rett til omsorgslønn som gir den enkelte en reell mulighet til å gi omsorg til en nær pårørende som trenger det.

Den gode demensomsorgen handler om omsorg i ordets rette forstand. Den handler om tilstrekkelig og kompetent personell, og tilrettelagte avdelinger, slik at sykehjemsbeboere kan få den omsorgen de trenger. Derfor krever pårørende i Nasjonalforeningens demensforeninger en veiledende norm for bemanning i institusjoner som gir heldøgns pleie og omsorg, enten det gjelder omsorgsboliger eller sykehjem.

Elisabeth Bjering, Nasjonalforeningen for folkehelsen